Grunnloven (bokmål) – Grl.

A. Om statsformenA. Om statsformen

Overskriften endret ved grunnlovsvedtak 21 mai 2012 kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 1

Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk.

§ 2

Endret ved grunnlovsvedtak 21 juli 1851, 3 aug 1897, 1 nov 1956 kunngjort 23 nov 1956, 4 mai 1964 kunngjort 29 mai 1964, 21 mai 2012 kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.

B. Om den utøvende makt, kongen og den kongelige familie og om religionenB. Om den utøvende makt, kongen og den kongelige familie og om religionen

Overskriften endret ved grunnlovsvedtak 21 mai 2012 kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 3

Endret ved grunnlovsvedtak 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Den utøvende makt er hos kongen eller hos dronningen, hvis hun har ervervet kronen etter bestemmelsene i § 6, § 7 eller § 48 i denne Grunnlov. Når den utøvende makt således er hos dronningen, har hun alle de rettigheter og plikter som ifølge denne Grunnlov og landets lover innehas av kongen.

§ 4

Endret ved grunnlovsvedtak 21 mai 2012 kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion.

§ 5

Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 8 mai 2018 kunngjort ved res. 1 juni 2018 nr. 788.

Kongens person kan ikke lastes eller anklages. Ansvarligheten påligger hans råd.

§ 6

Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Arvefølgen er lineal, således at bare i lovlig ekteskap født barn av konge eller dronning eller av en som selv er arveberettiget, kan arve, og at den nærmere linje går foran den fjernere og den eldre i linjen foran den yngre.

Blant arveberettigede regnes også den ufødte, som straks inntar sitt tilbørlige sted i arvelinjen når han eller hun fødes til verden.

Dog tilkommer arverett ikke noen som ikke er født i rett nedstigende linje fra den sist regjerende konge eller dronning eller fra dennes bror eller søster, eller selv er dennes bror eller søster.

Når en til Norges krone arveberettiget prins eller prinsesse fødes, skal hans eller hennes navn og fødselstid tilkjennegis førstholdende storting og antegnes i dets protokoll.

For dem som er født tidligere enn året 1971, gjelder dog denne Grunnlovs § 6 således som den ble vedtatt den 18. november 1905. For dem som er født tidligere enn året 1990, gjelder likevel at mann går foran kvinne.

§ 7

Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Er ingen arveberettiget prins eller prinsesse til, kan kongen foreslå sin etterfølger for Stortinget, som har rett til å bestemme valget hvis kongens forslag ikke bifalles.

§ 8

Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Kongens myndighetsalder fastsettes ved lov.

Så snart kongen har oppnådd den lovbestemte alder, erklærer han seg offentlig å være myndig.

§ 9

Endret ved grunnlovsvedtak 19 aug 1908, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Så snart kongen, som myndig, tiltrer regjeringen, avlegger han følgende ed for Stortinget: «Jeg lover og sverger å ville regjere kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!»

Er intet storting på den tid samlet, nedlegges eden skriftlig i statsrådet og gjentas høytidelig av kongen på første storting.

§ 10

(Opphevet ved grunnlovsvedtak 14 mars 1908.)

§ 11

Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 19 aug 1908, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Kongen skal bo innen riket, og han må ikke uten Stortingets samtykke oppholde seg utenfor riket lenger enn seks måneder ad gangen, med mindre han for sin person vil ha tapt retten til kronen.

Kongen må ikke motta noen annen krone eller regjering uten Stortingets samtykke, hvortil fordres to tredjedeler av stemmene.

§ 12

Endret ved grunnlovsvedtak 5 juni 1873, 30 juni 1891, vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 8 apr 1916 kunngjort 28 apr 1916, 15 mai 1919 kunngjort 24 mai 1919, 15 apr 1975 kunngjort 2 mai 1975, 2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 21 mai 2012 kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Kongen velger selv et råd av stemmeberettigede norske borgere. Dette råd skal bestå av en statsminister og i det minste syv andre medlemmer.

Kongen fordeler forretningene blant statsrådets medlemmer således som han finner det tjenlig. Til å ta sete i statsrådet kan kongen ved overordentlige leiligheter foruten statsrådets sedvanlige medlemmer tilkalle andre norske borgere, men ingen medlemmer av Stortinget.

Ektefeller, foreldre og barn eller to søsken må ikke på samme tid ha sete i statsrådet.

§ 13

Endret ved grunnlovsvedtak 5 juni 1873, 30 juni 1891, vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 18 aug 1911, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Under kongens reiser innen riket kan han overdra styret av riket til statsrådet. Dette skal føre regjeringen i kongens navn og på hans vegne. Det skal ubrytelig etterleve så vel bestemmelsene i denne Grunnlov som de særskilte dermed overensstemmende forskrifter, som kongen meddeler i instruksjon.

Forretningene avgjøres ved stemmegivning, hvorved i tilfelle av stemmelikhet statsministeren eller i dennes fravær det første av de tilstedeværende medlemmer av statsrådet har to stemmer.

Om de saker som statsrådet således avgjør, har det å gi innberetning til kongen.

§ 14

Opphevet ved grunnlovsvedtak 30 juni 1891, tilføyd ved grunnlovsvedtak 1 juni 1976 kunngjort 18 juni 1976, endret ved grunnlovsvedtak 2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 1 juni 2022 kunngjort ved res. 22 juni 2022 nr. 1133.

Kongen kan utnevne statssekretærer til å bistå statsrådets medlemmer under utførelsen av deres gjøremål utenfor statsrådet. Den enkelte statssekretær handler på vegne av det medlem av statsrådet som han eller hun er knyttet til, i den utstrekning dette medlemmet bestemmer.

§ 15

Opphevet ved vedtak 18 nov 1905, tilføyd ved grunnlovsvedtak 20 feb 2007 kunngjort ved res. 30 mars 2007 nr. 364, endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Enhver som er medlem av statsrådet, har plikt til å innlevere sin avskjedssøknad etter at Stortinget har fattet beslutning om mistillit til vedkommende statsråd alene eller til det samlede statsråd.

Kongen er forpliktet til å innvilge en slik avskjedssøknad.

Når Stortinget har fattet beslutning om mistillit, kan bare de forretninger utføres som er nødvendige for en forsvarlig embetsførsel.

§ 16

Endret ved grunnlovsvedtak 21 mai 2012 kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.

§ 17

Endret ved grunnlovsvedtak 20 feb 2007 kunngjort ved res. 30 mars 2007 nr. 365 (ikr. 1 okt 2009), 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 1 juni 2022 kunngjort ved res. 22 juni 2022 nr. 1133.

Kongen kan gi og oppheve anordninger som angår handel, toll, næringsveier og offentlig regulering; dog må de ikke stride mot konstitusjonen og de lover som Stortinget har gitt i samsvar med de etterfølgende §§ 76, 77, 78 og 79. De gjelder provisorisk til neste Storting.

§ 18

Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Kongen lar i alminnelighet innkreve de skatter og avgifter som Stortinget pålegger.

§ 19

Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Kongen våker over at statens eiendommer og regalier anvendes og bestyres på den av Stortinget bestemte og for samfunnet nyttigste måte.

§ 20

Endret ved grunnlovsvedtak 29 nov 1862, 20 feb 2007 kunngjort ved res. 30 mars 2007 nr. 364, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Kongen har rett til i statsrådet å benåde forbrytere etter at dom er falt. Forbryteren kan velge å motta kongens nåde eller underkaste seg den idømte straff.

I de saker som Stortinget anlegger for Riksretten, kan ingen annen benådning finne sted enn fritak for idømt dødsstraff, med mindre Stortinget har gitt samtykke til noe annet.

§ 21

Endret ved grunnlovsvedtak 28 juni 1889, 30 juni 1891, vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 26 mars 1980 kunngjort 2 mai 1980, 21 mai 2012 kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 14 mai 2020 kunngjort ved res. 29 mai 2020 nr. 1087.

Kongen velger og beskikker, etter å ha hørt sitt statsråd, alle sivile og militære embetsmenn. Disse har lydighets- og troskapsplikt til konstitusjonen og kongen. De kongelige prinser må ikke bekle sivile embeter.

§ 22

Endret ved grunnlovsvedtak 5 juni 1873, vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 18 aug 1911, 1 juni 1976 kunngjort 18 juni 1976, 7 apr 1992 kunngjort ved res. 8 mai 1992 nr. 317, 21 mai 2012 kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Statsministeren og statsrådets øvrige medlemmer samt statssekretærene kan uten foregående dom avskjediges av kongen etter at han har hørt statsrådets betenkning derom. Det samme gjelder for de embetsmenn som er ansatt ved statsrådets kontorer eller ved diplomatiet eller konsulatvesenet, sivile overøvrighetspersoner, sjefer for regimenter og andre militære korps, kommandanter på festninger og høystbefalende på krigsskip. Hvorvidt pensjon bør tilstås de således avskjedigede embetsmenn, avgjøres av det neste storting. I mellomtiden nyter de to tredjedeler av sin tidligere gasje.

Andre embetsmenn kan bare suspenderes av kongen og skal da straks tiltales for domstolene. Men de må ikke avsettes uten etter dom og heller ikke forflyttes mot sin vilje.

Alle embetsmenn kan uten foregående dom avskjediges når de har nådd en aldersgrense fastsatt ved lov. Det kan bestemmes ved lov at visse embetsmenn, som ikke er dommere, kan utnevnes på åremål.

§ 23

Endret ved grunnlovsvedtak 11 mai 1920 kunngjort 21 mai 1920, 1 juni 1976 kunngjort 18 juni 1976, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Kongen kan tildele ordener til hvem han ønsker, til belønning for utmerkede fortjenester, og dette må offentlig kunngjøres. Men kongen kan ikke meddele annen rang eller tittel enn den som følger med ethvert embete. Ordenen fritar ingen for statsborgernes felles plikter og byrder, ei heller medfører den fortrinnsrett til statens embeter. De embetsmenn som avskjediges i nåde, beholder den tittel og rang de hadde i embetet. Dette gjelder likevel ikke statsrådets medlemmer eller statssekretærene.

Ingen personlige eller blandede arvelige privilegier må tilstås noen for ettertiden.

§ 24

Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Kongen velger og avskjediger etter eget omdømme sin hoffstat og sine hoffbetjenter.

§ 25

Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 14 mars 1908, 29 okt 1917 kunngjort 9 nov 1917, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 14 mai 2020 kunngjort ved res. 29 mai 2020 nr. 1085.

Kongen har høyeste befaling over rikets land- og sjømakt. Den må ikke forøkes eller forminskes uten Stortingets samtykke. Den må ikke overlates i fremmede makters tjeneste, og ingen fremmede makters krigsfolk, unntatt hjelpetropper imot fiendtlig overfall, må gis adgang til riket uten Stortingets samtykke.

Landvernet og de øvrige tropper som ikke kan henregnes til linjetroppene, må aldri uten Stortingets samtykke brukes utenfor rikets grenser.

Regjeringen har ikke rett til å bruke militær makt mot innbyggerne uten etter lov, med mindre en forsamling forstyrrer den offentlige ro og ikke øyeblikkelig oppløses etter at de lovbestemmelser som angår opprør, tre ganger høyt og tydelig er opplest for forsamlingen av den sivile øvrighet.

§ 26

Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 29 okt 1917 kunngjort 9 nov 1917, 26 mars 1931 kunngjort 10 apr 1931, 2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Kongen har rett til å innkalle tropper, begynne krig til forsvar av landet og slutte fred, inngå og oppheve forbund, sende og motta sendemenn.

Traktater om saker som er av særlig stor viktighet, og i alle tilfeller traktater hvis iverksettelse etter Grunnloven nødvendiggjør en ny lov eller stortingsbeslutning, blir først bindende når Stortinget har gitt sitt samtykke dertil.

§ 27

Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 15 mai 1919 kunngjort 24 mai 1919, 21 mai 2012 kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Alle statsrådets medlemmer skal, når de ikke har lovlig forfall, være nærværende i statsrådet. Ingen beslutning må tas der når ikke over halvdelen av antall medlemmer er til stede.

§ 28

Endret ved grunnlovsvedtak 24 mars 1911, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Innstillinger om embetsutnevnelser og andre saker av viktighet skal foredras i statsrådet av det medlem til hvis fag de hører, og sakene skal ekspederes av ham eller henne i overensstemmelse med den beslutning som er tatt i statsrådet. Dog kan egentlige militære kommandosaker, i den utstrekning som kongen bestemmer, unntas fra behandling i statsråd.

§ 29

Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 1 mars 1922 kunngjort 10 mars 1922, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Forbyr lovlig forfall en statsråd å møte og foredra de saker som hører til hans eller hennes fag, skal disse foredras av en annen statsråd som kongen konstituerer.

Hindres så mange ved lovlig forfall fra å møte at ikke mer enn halvdelen av det bestemte antall medlemmer er til stede, skal andre menn eller kvinner i nødvendig antall konstitueres til å ta sete i statsrådet.

§ 30

Endret ved grunnlovsvedtak 24 mars 1911, 20 feb 2007 kunngjort ved res. 30 mars 2007 nr. 364, 27 mai 2010 kunngjort ved res. 18 juni 2010 nr. 823, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

I statsrådet føres protokoll over alle de saker som der forhandles. De diplomatiske saker som i statsrådet besluttes hemmeligholdt, innføres i en egen protokoll. Det samme gjelder de militære kommandosaker som i statsrådet besluttes hemmeligholdt.

Enhver som har sete i statsrådet, er pliktig til med frimodighet å si sin mening, som kongen er forpliktet til å høre. Men det er denne forbeholdt å fatte beslutning etter sitt eget omdømme.

Finner noe medlem av statsrådet at kongens beslutning strider mot statsformen eller rikets lover, er det en plikt å gjøre kraftige motforestillinger samt å tilføye sin mening i protokollen. Den som ikke slik har tilkjennegitt sin protest, anses å ha vært enig med kongen og er ansvarlig for dette, således som siden bestemmes, og kan av Stortinget settes under tiltale for Riksretten.

§ 31

Endret ved grunnlovsvedtak 5 juni 1873, vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 15 aug 1911, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Alle de beslutninger som kongen utferdiger, skal kontrasigneres for å være gyldige. I militære kommandosaker kontrasigneres beslutningene av den som har foredratt sakene, men ellers av statsministeren eller, hvis han eller hun ikke har vært til stede, av det første av statsrådets tilstedeværende medlemmer.

§ 32

Endret ved grunnlovsvedtak 5 juni 1873, 30 juni 1891, vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

De beslutninger som fattes av regjeringen under kongens fravær, utferdiges i kongens navn og undertegnes av statsrådet.

§ 33

Opphevet ved grunnlovsvedtak 24 okt 1908, tilføyd ved grunnlovsvedtak 24 mai 2016 kunngjort ved res. 10 juni 2016 nr. 615, opphevet ved grunnlovsvedtak 14 mai 2020 kunngjort ved res. 29 mai 2020 nr. 1088, flyttet til § 120 a.

(Opphevet ved grunnlovsvedtak 14 mai 2020 kunngjort ved res. 29 mai 2020 nr. 1088, flyttet til § 120 a).

§ 34

Endret ved grunnlovsvedtak 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Kongen gir bestemmelser om titler for dem som er arveberettiget til kronen.

§ 35

Endret ved grunnlovsvedtak 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Så snart tronarvingen har fylt 18 år, er han eller hun berettiget til å ta sete i statsrådet, dog uten stemme eller ansvar.

§ 36

Endret ved grunnlovsvedtak 19 aug 1908, 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

En til Norges krone arveberettiget prins eller prinsesse må ikke gifte seg uten kongens tillatelse. Heller ikke må han eller hun motta noen annen krone eller regjering uten kongens og Stortingets samtykke. Til Stortingets samtykke fordres to tredjedeler av stemmene.

Handler han eller hun i strid med dette, taper vedkommende så vel som etterkommerne retten til Norges trone.

§ 37

Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

De kongelige prinser og prinsesser skal for sine personer ikke stå til ansvar for andre enn kongen eller hvem han forordner til dommer over dem.

§ 38

(Opphevet ved vedtak 18 nov 1905.)

§ 39

Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Dør kongen og tronfølgeren ennå er umyndig, skal statsrådet straks innkalle Stortinget.

§ 40

Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Inntil Stortinget er samlet og har anordnet regjeringen under kongens mindreårighet, forestår statsrådet rikets bestyrelse i overensstemmelse med Grunnloven.

§ 41

Endret ved grunnlovsvedtak 10 jan 1863, vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Er kongen fraværende fra riket uten å være i felt, eller er han så syk at han ikke kan ivareta regjeringen, skal den som er nærmest arveberettiget til tronen, forestå regjeringen som kongemaktens midlertidige utøver, så fremt han eller hun har oppnådd den for kongen fastsatte myndighetsalder. I motsatt fall forestår statsrådet bestyrelsen av riket.

§ 42

(Opphevet ved vedtak 18 nov 1905.)

§ 43

Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Valget av formyndere som skal bestyre regjeringen for den umyndige konge, skal foretas av Stortinget.

§ 44

Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 19 aug 1908, 8 apr 1910, 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Den prins eller prinsesse som i de tilfeller som er anført i § 41, forestår regjeringen, skal skriftlig avlegge følgende ed for Stortinget: «Jeg lover og sverger å ville forestå regjeringen i overensstemmelse med konstitusjonen og lovene, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!»

Holdes ikke storting på den tid, nedlegges eden i statsrådet og tilstilles siden neste storting.

Den prins eller prinsesse som en gang har avlagt eden, gjentar den ikke senere.

§ 45

Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Så snart formyndernes statsstyrelse opphører, skal de overfor kongen og Stortinget avlegge regnskap for den.

§ 46

Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Unnlater vedkommende i overensstemmelse med § 39 straks å sammenkalle Stortinget, da påligger det Høyesterett som en ubetinget plikt så snart fire uker er forløpt, å foranstalte denne sammenkalling.

§ 47

Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 11 juni 1951 kunngjort 22 juni 1951, 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Bestyrelsen av den umyndige konges oppdragelse bør, hvis begge foreldrene er døde og ingen av dem har etterlatt noen skriftlig bestemmelse derom, fastsettes av Stortinget.

§ 48

Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 29 mai 1990 kunngjort ved res. 13 juli 1990 nr. 550, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

Er kongestammen utdødd og ingen tronfølger utkåret, da skal en ny konge eller dronning velges av Stortinget. I mellomtiden forholdes med den utøvende makt etter § 40.

C. Om borgerrett og den lovgivende maktC. Om borgerrett og den lovgivende makt

Overskriften endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 49

Endret ved grunnlovsvedtak 20 feb 2007 kunngjort ved res. 30 mars 2007 nr. 365 (ikr. 1 okt 2009), 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, 31 mars 2016 kunngjort ved res. 22 apr 2016 nr. 404, 1 juni 2022 kunngjort ved res. 22 juni 2022 nr. 1133.

Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget. Stortingsrepresentantene velges gjennom frie og hemmelige valg.

Innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer. Nærmere bestemmelser om det lokale folkevalgte nivå fastsettes ved lov.

§ 50

Endret ved grunnlovsvedtak ved lov 2 juni 1821, grunnlovsvedtak 4 juli 1884, 30 apr 1898, 1 juli 1907, 11 juni 1913 kunngjort 7 juli 1913, 23 okt 1920 kunngjort 6 nov 1920, 11 mai 1928 kunngjort 29 mai 1928, 5 juni 1946 kunngjort 13 juni 1946, 24 nov 1967 kunngjort 15 des 1967, 30 mai 1972 kunngjort 16 juni 1972, 23 nov 1978 kunngjort 22 des 1978, 17 jan 1980 kunngjort 15 feb 1980, 26 mai 2003 kunngjort ved res. 27 juni 2003 nr. 765, 2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 1 juni 2022 kunngjort ved res. 22 juni 2022 nr. 1133.

Stemmerett ved stortingsvalg har norske borgere som har fylt 18 år eller fyller 18 år i det året valgtinget holdes.

I hvilken utstrekning norske borgere som på valgdagen er bosatt utenfor riket, men oppfyller vilkårene foran, har stemmerett, fastsettes ved lov.

D. Om den dømmende maktD. Om den dømmende makt

Overskriften endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.

§ 86

Endret ved grunnlovsvedtak 19 aug 1908, 25 feb 1911, 15 jan 1932 kunngjort 29 jan 1932, 20 feb 2007 kunngjort ved res. 30 mars 2007 nr. 364, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 21 mai 2024 kunngjort ved res. 7 juni 2024 nr. 928.

Riksretten dømmer i første og siste instans i de saker som Stortinget anlegger mot statsrådets, Høyesteretts eller Stortingets medlemmer for straffbart eller annet rettsstridig forhold når de har brutt sine konstitusjonelle plikter.

De nærmere regler for Stortingets påtale etter denne paragraf fastsettes ved lov. Dog kan det ikke settes kortere foreldelsesfrist enn 15 år for adgangen til å gjøre ansvar gjeldende ved tiltale for Riksretten.

Dommere i Riksretten er 6 medlemmer valgt av Stortinget og de 5 etter embetsalder eldste, fast utnevnte medlemmer av Høyesterett, deriblant Høyesteretts justitiarius. Stortinget velger medlemmene og stedfortrederne for 6 år. Et medlem av statsrådet eller Stortinget kan ikke velges til medlem av Riksretten. I Riksretten har Høyesteretts justitiarius forsetet.

Den som har tatt sete i Riksretten som valgt av Stortinget, trer ikke ut av retten selv om den tid han eller hun er valgt for, utløper før Riksrettens behandling av saken er tilendebrakt. Heller ikke en høyesterettsdommer som er medlem av Riksretten, trer ut av retten selv om han eller hun fratrer som medlem av Høyesterett.

De nærmere forskrifter om sammensetningen av Riksretten og saksbehandlingen fastsettes ved lov.

§ 87

E. MenneskerettigheterE. Menneskerettigheter

Overskriften endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.

§ 92

Tilføyd ved grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, endret ved vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.

Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.

§ 93

Tilføyd ved grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, endret ved vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.

Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden.

Ingen må utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Ingen skal holdes i slaveri eller tvangsarbeid.

Statens myndigheter skal beskytte retten til liv og bekjempe tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre former for umenneskelig eller nedverdigende behandling.

§ 94

Endret ved grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, opphevet ved grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, tilføyd igjen ved grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, endret ved vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.

F. Alminnelige bestemmelserF. Alminnelige bestemmelser

Overskriften tilføyd ved grunnlovsvedtak 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, endret ved vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.

§ 114

Endret ved grunnlovsvedtak 15 juni 1878, 4 juni 1892, 19 mars 1901, 15 mai 1919 kunngjort 24 mai 1919, 10 juni 1952 kunngjort 28 juni 1952, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 13 mai 2014 kunngjort med res. 14 mai 2014 nr. 628 (tidligere § 92)., vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.

enten er født i riket av foreldre som på det tidspunkt var norske statsborgere

eller er født i utlandet av norske foreldre som på den tid ikke var statsborgere i noe annet land

eller heretter oppholder seg i riket i ti år

eller blir naturalisert av Stortinget.

Dog kan andre beskikkes til lærere ved Universitetet og de lærde skoler, til leger og til konsuler på fremmede steder.

§ 115

Opphevet ved vedtak 18 nov 1905, tilføyd ved grunnlovsvedtak 8 mars 1962 kunngjort 23 mars 1962, endret ved grunnlovsvedtak 2 feb 2006 kunngjort ved res. 3 mars 2006 nr. 270, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628 (tidligere § 93), vedtak 27 mai 2014 kunngjort ved res. 20 juni 2014 nr. 778.

Endringshistorikk

34 endringer siden 2001

Kunngjøring av Stortingets vedtak 21. mai 2024 om endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 7. juni 2024
Kunngjøringsnummer:: 2024-0550
Ikrafttredelse:: 2024-05-21
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av Stortingets vedtak 15. mai 2023 om endring i Grunnloven

Kunngjort:: 26. mai 2023
Kunngjøringsnummer:: 2023-0516
Ikrafttredelse:: 2023-05-15
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av Stortingets vedtak 12. januar 2023 om endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 27. januar 2023
Ikrafttredelse:: 2023-01-12
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av Stortingets vedtak 1. juni 2022 om endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 23. juni 2022
Kunngjøringsnummer:: 2022-0915
Ikrafttredelse:: 2022-06-01
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av Stortingets vedtak 14. mai 2020 om endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 29. mai 2020
Kunngjøringsnummer:: 2020-0797
Ikrafttredelse:: 2020-05-14
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av Stortingets vedtak 14. mai 2020 om endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 29. mai 2020
Kunngjøringsnummer:: 2020-0796
Ikrafttredelse:: 2020-05-14
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av Stortingets vedtak 14. mai 2020 om endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 29. mai 2020
Kunngjøringsnummer:: 2020-0795
Ikrafttredelse:: 2020-05-14
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av Stortingets vedtak 14. mai 2020 om endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 29. mai 2020
Kunngjøringsnummer:: 2020-0794
Ikrafttredelse:: 2020-05-14
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av Stortingets vedtak 7. januar 2020 om endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 31. januar 2020
Kunngjøringsnummer:: 2020-0113
Ikrafttredelse:: 2020-01-07
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av Stortingets vedtak 8. mai 2018 om endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 1. juni 2018
Kunngjøringsnummer:: 2018-0454
Ikrafttredelse:: 2018-05-08
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 10. juni 2016
Kunngjøringsnummer:: 2016-0528
Ikrafttredelse:: 2016-05-24
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 22. april 2016
Kunngjøringsnummer:: 2016-0333
Ikrafttredelse:: 2016-03-31
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 12. juni 2015
Kunngjøringsnummer:: 2015-0501
Ikrafttredelse:: 2015-06-01
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av redigert versjon av Grunnloven kap. E og F

Kunngjort:: 20. juni 2014
Kunngjøringsnummer:: 2014-0524
Ikrafttredelse:: 2014-05-27
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 14. mai 2014
Kunngjøringsnummer:: 2014-0395
Ikrafttredelse:: 2014-05-13
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Endr. av Grunnlovens språk

Kunngjort:: 9. mai 2014
Kunngjøringsnummer:: 2014-0382
Ikrafttredelse:: 2014-05-06
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Endr. av Grunnloven – kirkeforliket

Kunngjort:: 15. juni 2012
Kunngjøringsnummer:: 2012-0417
Ikrafttredelse:: 2012-05-21
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Endring av Grunnloven § 106

Kunngjort:: 18. juni 2010
Kunngjøringsnummer:: 2010-0491
Ikrafttredelse:: 2010-05-27
Ansvarlig departement:: Justis- og politidepartementet

Endring av Grunnloven § 100

Kunngjort:: 18. juni 2010
Kunngjøringsnummer:: 2010-0490
Ikrafttredelse:: 2010-05-27
Ansvarlig departement:: Justis- og politidepartementet

Endring av Grunnloven § 61

Kunngjort:: 18. juni 2010
Kunngjøringsnummer:: 2010-0489
Ikrafttredelse:: 2010-05-27
Ansvarlig departement:: Justis- og politidepartementet

Kilde: Norsk Lovtidend via Lovdata (api.lovdata.no)

Endringshistorikk

34 endringer siden 2001

Kunngjøring av Stortingets vedtak 21. mai 2024 om endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 7. juni 2024
Kunngjøringsnummer:: 2024-0550
Ikrafttredelse:: 2024-05-21
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av Stortingets vedtak 15. mai 2023 om endring i Grunnloven

Kunngjort:: 26. mai 2023
Kunngjøringsnummer:: 2023-0516
Ikrafttredelse:: 2023-05-15
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av Stortingets vedtak 12. januar 2023 om endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 27. januar 2023
Ikrafttredelse:: 2023-01-12
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av Stortingets vedtak 1. juni 2022 om endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 23. juni 2022
Kunngjøringsnummer:: 2022-0915
Ikrafttredelse:: 2022-06-01
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av Stortingets vedtak 14. mai 2020 om endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 29. mai 2020
Kunngjøringsnummer:: 2020-0797
Ikrafttredelse:: 2020-05-14
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av Stortingets vedtak 14. mai 2020 om endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 29. mai 2020
Kunngjøringsnummer:: 2020-0796
Ikrafttredelse:: 2020-05-14
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av Stortingets vedtak 14. mai 2020 om endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 29. mai 2020
Kunngjøringsnummer:: 2020-0795
Ikrafttredelse:: 2020-05-14
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av Stortingets vedtak 14. mai 2020 om endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 29. mai 2020
Kunngjøringsnummer:: 2020-0794
Ikrafttredelse:: 2020-05-14
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av Stortingets vedtak 7. januar 2020 om endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 31. januar 2020
Kunngjøringsnummer:: 2020-0113
Ikrafttredelse:: 2020-01-07
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av Stortingets vedtak 8. mai 2018 om endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 1. juni 2018
Kunngjøringsnummer:: 2018-0454
Ikrafttredelse:: 2018-05-08
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 10. juni 2016
Kunngjøringsnummer:: 2016-0528
Ikrafttredelse:: 2016-05-24
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 22. april 2016
Kunngjøringsnummer:: 2016-0333
Ikrafttredelse:: 2016-03-31
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 12. juni 2015
Kunngjøringsnummer:: 2015-0501
Ikrafttredelse:: 2015-06-01
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av redigert versjon av Grunnloven kap. E og F

Kunngjort:: 20. juni 2014
Kunngjøringsnummer:: 2014-0524
Ikrafttredelse:: 2014-05-27
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjøring av endringer i Grunnloven

Kunngjort:: 14. mai 2014
Kunngjøringsnummer:: 2014-0395
Ikrafttredelse:: 2014-05-13
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Endr. av Grunnlovens språk

Kunngjort:: 9. mai 2014
Kunngjøringsnummer:: 2014-0382
Ikrafttredelse:: 2014-05-06
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Endr. av Grunnloven – kirkeforliket

Kunngjort:: 15. juni 2012
Kunngjøringsnummer:: 2012-0417
Ikrafttredelse:: 2012-05-21
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Endring av Grunnloven § 106

Kunngjort:: 18. juni 2010
Kunngjøringsnummer:: 2010-0491
Ikrafttredelse:: 2010-05-27
Ansvarlig departement:: Justis- og politidepartementet

Endring av Grunnloven § 100

Kunngjort:: 18. juni 2010
Kunngjøringsnummer:: 2010-0490
Ikrafttredelse:: 2010-05-27
Ansvarlig departement:: Justis- og politidepartementet

Endring av Grunnloven § 61

Kunngjort:: 18. juni 2010
Kunngjøringsnummer:: 2010-0489
Ikrafttredelse:: 2010-05-27
Ansvarlig departement:: Justis- og politidepartementet

Kilde: Norsk Lovtidend via Lovdata (api.lovdata.no)