Nordisk konvensjon om underholdsbidrag

Art 1

Endret ved overenskomst 25 feb 2000 (ikr. 1 apr 2002).

Rettskraftig dom, administrativ beslutning eller en av offentlig myndighet godkjent avtale, hvoretter noen i en av de kontraherende stater er pliktig til å betale underholdsbidrag til ektefelle, tidligere ektefelle, barn, stebarn eller barnets mor, skal anerkjennes i de andre kontraherende stater uten særskilt stadfesting.

Rettskraftig dom, administrativ beslutning, av offentlig myndighet godkjent avtale eller annen skriftlig avtale, hvoretter noen i en av de kontraherende stater er pliktig til å betale slikt bidrag, og som kan fullbyrdes i denne stat, skal på begjæring umiddelbart fullbyrdes i annen kontraherende stat. Det samme gjelder en ennå ikke rettskraftig dom og en av retten eller dommeren avsagt kjennelse eller beslutning som kan fullbyrdes etter reglene om rettskraftige dommer.

Art 2

Endret ved overenskomst 25 feb 2000 (ikr. 1 apr 2002).

Begjæring om fullbyrdelse rettes til myndighet i den kontraherende stat hvor den bidragsberettigede oppholder seg, eller i den kontraherende stat hvor dommen, kjennelsen eller beslutningen er avsagt eller den skriftlige avtale inngått.

i Danmark av statsamtet (i København Overpræsidiet), eller, hvis det er uklart hvilket statsamt som er kompetent, av Justitsministeriet;

i Finland av vedkommende utmätningsman, eller, hvis det er uklart hvilken utmätningsman som er kompetent, av justitieministeriet;

i Island av justisministeriet;

i Norge av Folketrygdkontoret for utenlandssaker;¹

i Sverige av vedkommende kronofogdemyndighet, eller, hvis det er uklart hvilken kronofogdemyndighet som er kompetent, av Riksskatteverket.

Begjæring om inndriving i annen kontraherende stat av bidrag som en myndighet forskuddsvis har utbetalt, kan denne myndighet oversende direkte til den myndighet i den annen stat som er angitt i annet ledd.

Dokumenter som er avfattet på finsk eller islandsk skal i nødvendig utstrekning være ledsaget av bekreftet oversettelse til dansk, norsk eller svensk.

Art 3

Endret ved overenskomst 25 feb 2000 (ikr. 1 apr 2002).

Den myndighet som skal iverksette inndrivingen kan, hvis det finnes nødvendig, kreve bevis for at dommen, kjennelsen, beslutningen eller avtalen oppfyller de vilkår for fullbyrdelse som gjelder etter artikkel 1, annet ledd. Bevis utferdiges av den myndighet som er fastsatt i artikkel 2, annet ledd i den stat hvor dommen, kjennelsen eller beslutningen er avsagt eller avtalen inngått.

Er underholdsbidraget ikke fastsatt til et bestemt beløp i dommen, kjennelsen, beslutningen eller avtalen, eller kreves det fullbyrdelse for et høyere beløp enn der fastsatt, kan bevis også kreves for bidragets størrelse i samsvar med reglene i første ledd.

Art 4

Fullbyrdelsen iverksettes i hver stat etter der gjeldende lov.

Fullbyrdelsen skjer uten utgift for den bidragsberettigede, medmindre den iverksettes etter reglene for tvangsfullbyrdelse i fast eiendom.

De innkomne beløp oversendes til den som har begjært fullbyrdelsen eller til annen som denne myndighet bestemmer.

Art 5

Bestemmelsene om underholdsbidrag omfatter også bidrag i forbindelse med fødsel og barselleie, samt utgifter til et barns særlige utdannelse og ved dets dåp, konfirmasjon, sykdom, begravelse og lignende.

Art 6

Erstatning for saksomkostninger som er pålagt den bidragspliktige i anledning av avgjørelsen av bidragsplikten, kan inndrives etter reglene i denne konvensjon.

Art 6a

Tilføyd ved overenskomst 25 feb 2000 (ikr. 1 apr 2002).

Konvensjonen her er ikke til hinder for anerkjennelse eller fullbyrding med hjemmel i en annen internasjonal konvensjon som gjelder mellom de berørte statene eller i loven i den stat der spørsmålet om anerkjennelse eller fullbyrding oppstår.

Art 7

Denne konvensjon skal ratifiseres, og ratifikasjonsdokumentene skal deponeres i det norske Utenriksdepartement så snart skje kan.¹

Konvensjonen trer i kraft den 1. januar eller den 1. juli som følger etter deponeringen av ratifikasjonsdokumentene.¹ Ved konvensjonen oppheves konvensjon av 10. februar 1931 mellom de kontraherende stater om inndriving av underholdsbidrag, endret ved konvensjon av 1. april 1953.

Enhver av statene kan i forhold til hver av de andre si opp konvensjonen med en frist av seks måneder til opphør den påfølgende 1. januar eller 1. juli.