Sikkerhetsloven – sikkl

Kapittel 1. Formål og virkeområdeKapittel 1. Formål og virkeområde

§ 1-1 FormålFormål

å trygge Norges suverenitet, territorielle integritet og demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser

å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet

at sikkerhetstiltak gjennomføres i samsvar med grunnleggende rettsprinsipper og verdier i et demokratisk samfunn.

§ 1-2 Hvem loven gjelder forHvem loven gjelder for

Loven gjelder for statlige, fylkeskommunale og kommunale organer.

Loven gjelder for leverandører av varer eller tjenester i forbindelse med sikkerhetsgraderte anskaffelser etter kapittel 9.

For virksomheter på Svalbard, Jan Mayen og i bilandene gjelder loven i det omfanget og med de stedlige tilpasningene Kongen bestemmer.

Kongen i statsråd kan gi forskrift om lovens virkeområde og helt eller delvis unnta bestemte virksomheter eller visse typer informasjon, informasjonssystemer, objekter og infrastruktur.

§ 1-3 Vedtak om at loven skal gjelde for andre virksomheterVedtak om at loven skal gjelde for andre virksomheter

Endret ved lov 20 juni 2023 nr. 77 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 20 juni 2023 nr. 995).

behandler sikkerhetsgradert informasjon

råder over informasjon, informasjonssystemer, objekter eller infrastruktur som har avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner, eller som har avgjørende betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser, uten å kunne knyttes direkte til en grunnleggende nasjonal funksjon

driver aktivitet som har avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner, eller som har avgjørende betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser, uten å kunne knyttes direkte til en grunnleggende nasjonal funksjon.

Et departement kan innenfor sitt ansvarsområde fatte vedtak om at kapittel 10 skal gjelde for virksomheter som har vesentlig betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner, eller virksomheter som har vesentlig betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser, uten å kunne knyttes direkte til en grunnleggende nasjonal funksjon.

Virksomhetene skal forhåndsvarsles om vedtak etter første og andre ledd.

Sikkerhetsmyndigheten kan på eget initiativ fremme forslag overfor et departement om å fatte vedtak etter første og andre ledd. Dersom departementet ikke fatter vedtak i samsvar med sikkerhetsmyndighetens anbefaling, kan sikkerhetsmyndigheten bringe saken inn for endelig avgjørelse til det departementet som har overordnet ansvar for forebyggende sikkerhetsarbeid i sivil sektor, eller det departementet som har overordnet ansvar for forebyggende sikkerhetsarbeid i forsvarssektoren.

§ 1-4 Lovens anvendelse for Stortinget, Stortingets organer, regjeringen og domstoleneLovens anvendelse for Stortinget, Stortingets organer, regjeringen og domstolene

Loven gjelder for Stortinget og Stortingets organer så langt Stortinget bestemmer det.

Bestemmelsene som er gitt i og i medhold av kapittel 8, gjelder ikke for stortingsrepresentanter, regjeringens medlemmer og dommere i Høyesterett.

Loven gjelder for domstolene med de særreglene som følger av bestemmelsene om sikkerhetsklarering og autorisasjon i og i medhold av domstolloven og straffeprosessloven. Kongen kan fastsette ytterligere særregler.

§ 1-5 DefinisjonerDefinisjoner

nasjonale sikkerhetsinteresser: landets suverenitet, territorielle integritet og demokratiske styreform og overordnede sikkerhetspolitiske interesser knyttet til

de øverste statsorganers virksomhet, sikkerhet og handlefrihet
forsvar, sikkerhet og beredskap
forholdet til andre stater og internasjonale organisasjoner
økonomisk stabilitet og handlefrihet
samfunnets grunnleggende funksjonalitet og befolkningens grunnleggende sikkerhet

grunnleggende nasjonale funksjoner: tjenester, produksjon og andre former for virksomhet som er av en slik betydning at et helt eller delvis bortfall av funksjonen vil få konsekvenser for statens evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser

forebyggende sikkerhetsarbeid: planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og kontroll av forebyggende tiltak mot sikkerhetstruende virksomhet og følger av slik virksomhet

Kapittel 2. Ansvar og myndighet for forebyggende sikkerhetsarbeidKapittel 2. Ansvar og myndighet for forebyggende sikkerhetsarbeid

§ 2-1 Departementenes ansvar og myndighet for forebyggende sikkerhetsarbeidDepartementenes ansvar og myndighet for forebyggende sikkerhetsarbeid

Endret ved lov 20 juni 2023 nr. 77 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 20 juni 2023 nr. 995).

identifisere og holde oversikt over grunnleggende nasjonale funksjoner

identifisere og holde oversikt over virksomheter som har vesentlig betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner eller for nasjonale sikkerhetsinteresser

fatte vedtak etter § 1-3 første og andre ledd.

melde inn oversikter til sikkerhetsmyndigheten etter bokstav a og b og vedtak etter bokstav c.

Kongen i statsråd kan gi forskrift om departementenes ansvar og myndighet for forebyggende sikkerhetsarbeid.

§ 2-2 Sikkerhetsmyndighetens ansvar for forebyggende sikkerhetsarbeidSikkerhetsmyndighetens ansvar for forebyggende sikkerhetsarbeid

Kapittel 3. TilsynKapittel 3. Tilsyn

§ 3-1 Tilsyn med virksomheterTilsyn med virksomheter

Sikkerhetsmyndigheten fører tilsyn med virksomheter som er omfattet av loven.

Departementet kan bestemme at myndigheter med sektoransvar som fører tilsyn med beskyttelse av informasjon, informasjonssystemer, objekter eller infrastruktur, skal føre tilsyn med virksomheter som er omfattet av loven. Sikkerhetsmyndigheten skal likevel gjennomføre tilsyn når det følger av internasjonale forpliktelser eller når det er tvingende nødvendig.

Sikkerhetsmyndigheten skal føre tilsyn med departementene og myndigheter med tilsynsansvar etter andre ledd.

Kongen kan gi forskrift om tildeling av tilsynsansvar og om fordeling av ansvaret mellom sikkerhetsmyndigheten og aktuelle myndigheter med sektoransvar.

§ 3-2 Samarbeid mellom sikkerhetsmyndigheten og andre myndigheter med tilsynsansvarSamarbeid mellom sikkerhetsmyndigheten og andre myndigheter med tilsynsansvar

Sikkerhetsmyndigheten og myndigheter med tilsynsansvar etter § 3-1 andre ledd skal inngå en avtale om samarbeid. Gjennomføring av tilsyn skal så langt det er mulig samordnes med andre tilsynsmyndigheter.

Sikkerhetsmyndigheten skal utarbeide og utvikle grunnleggende kriterier for tilsyn etter loven, og legge til rette for felles opplæring av tilsynspersonell.

Kapittel 4. Generelle krav til forebyggende sikkerhetsarbeidKapittel 4. Generelle krav til forebyggende sikkerhetsarbeid

§ 4-1 SikkerhetsstyringSikkerhetsstyring

Virksomhetens leder har ansvaret for det forebyggende sikkerhetsarbeidet. Forebyggende sikkerhetsarbeid skal være en del av virksomhetens styringssystem. Sikkerhetstilstanden i virksomheten skal regelmessig kontrolleres.

Virksomheten skal sørge for at ansatte, leverandører og oppdragstakere har tilstrekkelig risiko- og sikkerhetsforståelse. For leverandører til sikkerhetsgraderte anskaffelser gjelder kapittel 9.

Kongen kan gi forskrift om sikkerhetsstyring.

§ 4-2 Vurdering av risikoVurdering av risiko

Virksomheten skal regelmessig gjennomføre vurdering av risiko. Vurderingen skal danne grunnlag for iverksetting av forebyggende sikkerhetstiltak.

Virksomheten skal som del av vurderingen kartlegge hvilke virksomheter den er avhengig av for å fungere som den skal.

Vurderingen skal gjennomgås jevnlig og om nødvendig revideres.

Tilsynsmyndigheten skal etter forespørsel gi råd og veiledning i forbindelse med vurderingen.

Kapittel 5. InformasjonssikkerhetKapittel 5. Informasjonssikkerhet

§ 5-1 Skjermingsverdig informasjonSkjermingsverdig informasjon

Informasjon er skjermingsverdig dersom det kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser at informasjonen blir kjent for uvedkommende, går tapt, blir endret eller blir utilgjengelig.

§ 5-2 Beskyttelse av skjermingsverdig informasjonBeskyttelse av skjermingsverdig informasjon

ikke blir kjent for uvedkommende

ikke går tapt eller blir endret

er tilgjengelig ved tjenstlig behov.

Kongen kan gi forskrift om identifisering og beskyttelse av skjermingsverdig informasjon. I særlige tilfeller kan det i en slik forskrift gjøres unntak fra sikkerhetskrav som er fastsatt i eller i medhold av denne loven.

§ 5-3 Sikkerhetsgradert informasjonSikkerhetsgradert informasjon

Kapittel 6. InformasjonssystemsikkerhetKapittel 6. Informasjonssystemsikkerhet

§ 6-1 Skjermingsverdige informasjonssystemerSkjermingsverdige informasjonssystemer

Endret ved lov 20 juni 2023 nr. 77 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 20 juni 2023 nr. 995).

Et informasjonssystem er skjermingsverdig dersom det behandler skjermingsverdig informasjon, eller dersom det i seg selv har avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner eller for nasjonale sikkerhetsinteresser.

Kongen kan gi forskrift om identifisering av skjermingsverdige informasjonssystemer.

§ 6-2 Beskyttelse av skjermingsverdige informasjonssystemerBeskyttelse av skjermingsverdige informasjonssystemer

informasjonssystemene fungerer slik de skal

uvedkommende ikke får tilgang til informasjonen som behandles i systemene

informasjonen som behandles i systemene, ikke endres eller går tapt

informasjonen som behandles i systemene, er tilgjengelig ved tjenstlig behov for tilgang.

Kapittel 7. Objekt- og infrastruktursikkerhetKapittel 7. Objekt- og infrastruktursikkerhet

§ 7-1 Skjermingsverdige objekter og infrastrukturSkjermingsverdige objekter og infrastruktur

Endret ved lov 20 juni 2023 nr. 77 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 20 juni 2023 nr. 995).

Objekter og infrastruktur er skjermingsverdige dersom det enten kan skade grunnleggende nasjonale funksjoner om de får redusert funksjonalitet eller blir utsatt for skadeverk, ødeleggelse eller rettsstridig overtakelse, eller kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser på annen måte.

Et departement skal innenfor sitt ansvarsområde utpeke, klassifisere og holde oversikt over skjermingsverdige objekter og infrastruktur. Alle utpekte og klassifiserte objekter og infrastruktur skal meldes inn til sikkerhetsmyndigheten med angivelse av klassifiseringsgrad.

Sikkerhetsmyndigheten skal utpeke, klassifisere og holde oversikt over skjermingsverdige objekter og infrastruktur som ikke omfattes av noe departements ansvarsområde.

Virksomheter som råder over objekter eller infrastruktur som utpekes etter andre eller tredje ledd, skal varsles om utpekingen.

Vedtak om utpeking og klassifisering som berører selvstendige rettssubjekter, kan påklages. Departementet er klageinstans for vedtak fattet av sikkerhetsmyndigheten.

Sikkerhetsmyndigheten kan på eget initiativ fremme forslag overfor et departement om å fatte vedtak etter andre ledd. Dersom departementet ikke fatter vedtak i samsvar med sikkerhetsmyndighetens forslag, kan sikkerhetsmyndigheten bringe saken inn for endelig avgjørelse til det departementet som har overordnet ansvar for forebyggende sikkerhetsarbeid i sivil sektor eller det departementet som har overordnet ansvar for forebyggende sikkerhetsarbeid i forsvarssektoren.

Kapittel 8. PersonellsikkerhetKapittel 8. Personellsikkerhet

§ 8-1 Krav om sikkerhetsklarering, adgangsklarering og autorisasjonKrav om sikkerhetsklarering, adgangsklarering og autorisasjon

Personer som skal få tilgang til sikkerhetsgradert informasjon, skal autoriseres i samsvar med § 8-9. Det samme gjelder personer som skal ha adgang til skjermingsverdige objekter og infrastruktur som det er fattet vedtak om etter § 8-3.

Personer som skal autoriseres for tilgang til informasjon gradert KONFIDENSIELT eller høyere, må ha gyldig sikkerhetsklarering. Personer som skal autoriseres for tilgang til skjermingsverdige objekter og infrastruktur som det er fattet vedtak om etter § 8-3, må ha gyldig adgangsklarering.

Kongen kan gi forskrift om behandling av klareringssaker og gyldighetstiden for klareringer.

§ 8-2 SikkerhetsklareringSikkerhetsklarering

Personer skal sikkerhetsklareres dersom de skal ha tilgang til informasjon gradert KONFIDENSIELT eller høyere etter § 5-3.

Det samme gjelder personer som gjennom arbeidet sitt vil kunne få tilgang til slik informasjon. Sikkerhetsklarering skal likevel ikke gjennomføres dersom risikoen for tilgang til slik informasjon kan fjernes gjennom andre og enklere sikkerhetstiltak.

Kongen kan gi forskrift om forholdet mellom nasjonale sikkerhetsgrader og sikkerhetsgrader i NATO, andre nasjoner eller internasjonale organisasjoner.

Kapittel 9. Sikkerhetsgraderte anskaffelser mv.Kapittel 9. Sikkerhetsgraderte anskaffelser mv.

§ 9-1 Sikkerhetsgradert anskaffelseSikkerhetsgradert anskaffelse

En sikkerhetsgradert anskaffelse er en anskaffelse som innebærer at leverandøren av varen eller tjenesten kan få tilgang til eller tilvirker sikkerhetsgradert informasjon, jf. § 5-3, eller få tilgang til et skjermingsverdig objekt eller infrastruktur, jf. § 7-1.

§ 9-2 Sikkerhetsavtale med leverandørSikkerhetsavtale med leverandør

Før en sikkerhetsgradert anskaffelse iverksettes, skal virksomheten inngå en sikkerhetsavtale med leverandøren. Dersom en utenlandsk leverandør eller dennes personell må klareres eller gis tilgang til sikkerhetsgradert informasjon, skal sikkerhetsmyndigheten godkjenne leverandøren før det inngås en sikkerhetsavtale.

Sikkerhetsavtalen skal tydeliggjøre og konkretisere partenes plikter og ansvar etter loven. Sikkerhetsavtalen skal alltid inneholde hvilken sikkerhetsgrad anskaffelsen skal ha, jf. §§ 5-3 og 7-2, spesifisert for hver del av oppdraget, og hvordan leverandøren skal forholde seg til de av lovens krav som gjelder for anskaffelsen.

Leverandøren må selv dekke utgifter til å oppfylle krav som følger av lovens bestemmelser, hvis ikke noe annet følger av sikkerhetsavtalen.

Kongen kan gi forskrift om innholdet i en sikkerhetsavtale og om unntak fra kravet om sikkerhetsavtale.

Kapittel 10. EierskapskontrollKapittel 10. Eierskapskontroll

§ 10-1 Meldeplikt ved erverv av virksomhetMeldeplikt ved erverv av virksomhet

Endres ved lov 20 juni 2023 nr. 77 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Den som vil erverve en kvalifisert eierandel i en virksomhet som er underlagt loven, jf. § 1-3, skal sende melding til departementet om dette. I de tilfellene hvor virksomheten ikke omfattes av noe departements ansvarsområde, skal meldingen sendes til sikkerhetsmyndigheten.

minst en tredjedel av aksjekapitalen, andelene eller stemmene i virksomheten,

rett til å bli eier av minst en tredjedel av aksjekapitalen eller andelene eller

betydelig innflytelse over forvaltningen av selskapet på annen måte.

Likt med aksjeeierens egne aksjer regnes de aksjene som eies eller overtas av aksjeeierens nærstående, jf. verdipapirhandelloven § 2-5. Det samme gjelder for andeler som eies eller overtas av andelseierens nærstående.

Kongen kan gi forskrift om meldeplikten.

§ 10-2 Behandling av melding om erverv av virksomhet

Kapittel 11. Særskilte kontroll- og tilsynsordninger. Tvangsmulkt, overtredelsesgebyr og straffKapittel 11. Særskilte kontroll- og tilsynsordninger. Tvangsmulkt, overtredelsesgebyr og straff

§ 11-1 Særskilte kontroll- og tilsynsordningerSærskilte kontroll- og tilsynsordninger

Forebyggende sikkerhetsarbeid i medhold av loven er underlagt kontroll og tilsyn av Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste i samsvar med bestemmelsene i og i medhold av EOS-kontrolloven.

§ 11-2 TvangsmulktTvangsmulkt

Ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 3-4, 4-3, 4-4, 4-5, 5-2, 6-2, 6-3, 7-3, § 9-2 første ledd, § 9-4 første ledd første punktum eller § 9-4 andre ledd første eller andre punktum, kan tilsynsmyndigheten fastsette en tvangsmulkt som løper inntil forholdet er brakt i orden. Det samme gjelder for pålegg gitt i medhold av § 3-6.

Et vedtak om tvangsmulkt kan påklages til departementet.

Et vedtak etter første ledd er særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.

Kongen kan gi forskrift om tvangsmulkt.

Kapittel 12. Ikrafttredelse og endringer i andre loverKapittel 12. Ikrafttredelse og endringer i andre lover

§ 12-1 IkrafttredelseIkrafttredelse

Loven trer i kraft fra det tidspunktet¹ Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft forskjellige bestemmelser til ulik tid.

§ 12-2 OpphevelseOpphevelse

Fra det tidspunktet loven trer i kraft, oppheves lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste.

Endringshistorikk

8 endringer siden 2001

Endringslov til sikkerhetsloven

Kunngjort:: 23. juni 2026
Kunngjøringsnummer:: 2026-0677
Ikrafttredelse:: Kongen bestemmer
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Endringslov til konkursloven mv.

Kunngjort:: 19. juni 2026
Kunngjøringsnummer:: 2026-0675
Ikrafttredelse:: 2026-06-19, Kongen bestemmer
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Endringslov til sikkerhetsloven

Kunngjort:: 10. april 2026
Kunngjøringsnummer:: 2026-0303
Ikrafttredelse:: Kongen bestemmer
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2023 nr. 77 om endringer i sikkerhetsloven (eierskapskontroll og lovens virkeområde)

Kunngjort:: 17. juni 2024
Kunngjøringsnummer:: 2024-0616
Ikrafttredelse:: 2024-06-14
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Delt ikraftsetting av lov 20. desember 2023 nr. 110 om endringer i konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom og varetekt med elektronisk kontroll) og delt ikraftsetting av lov 20. desember 2019 nr. 105 om endringer i straffegjennomføringsloven mv. (gjennomføringstiden for straffegjennomføring med elektronisk kontroll mv.)

Kunngjort:: 24. mai 2024
Kunngjøringsnummer:: 2024-0492
Ikrafttredelse:: 2024-05-24, 2024-09-01
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Endringslov til konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven mv

Kunngjort:: 20. desember 2023
Kunngjøringsnummer:: 2023-1430
Ikrafttredelse:: Kongen bestemmer
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2023 nr. 77 om endringer i sikkerhetsloven (eierskapskontroll og lovens virkeområde)

Kunngjort:: 21. juni 2023
Kunngjøringsnummer:: 2023-0725
Ikrafttredelse:: 2023-07-01
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Endringslov til sikkerhetsloven

Kunngjort:: 20. juni 2023
Kunngjøringsnummer:: 2023-0631
Ikrafttredelse:: Kongen bestemmer
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kilde: Norsk Lovtidend via Lovdata (api.lovdata.no)

Endringshistorikk

8 endringer siden 2001

Endringslov til sikkerhetsloven

Kunngjort:: 23. juni 2026
Kunngjøringsnummer:: 2026-0677
Ikrafttredelse:: Kongen bestemmer
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Endringslov til konkursloven mv.

Kunngjort:: 19. juni 2026
Kunngjøringsnummer:: 2026-0675
Ikrafttredelse:: 2026-06-19, Kongen bestemmer
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Endringslov til sikkerhetsloven

Kunngjort:: 10. april 2026
Kunngjøringsnummer:: 2026-0303
Ikrafttredelse:: Kongen bestemmer
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2023 nr. 77 om endringer i sikkerhetsloven (eierskapskontroll og lovens virkeområde)

Kunngjort:: 17. juni 2024
Kunngjøringsnummer:: 2024-0616
Ikrafttredelse:: 2024-06-14
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kunngjort:: 24. mai 2024
Kunngjøringsnummer:: 2024-0492
Ikrafttredelse:: 2024-05-24, 2024-09-01
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Endringslov til konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven mv

Kunngjort:: 20. desember 2023
Kunngjøringsnummer:: 2023-1430
Ikrafttredelse:: Kongen bestemmer
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2023 nr. 77 om endringer i sikkerhetsloven (eierskapskontroll og lovens virkeområde)

Kunngjort:: 21. juni 2023
Kunngjøringsnummer:: 2023-0725
Ikrafttredelse:: 2023-07-01
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Endringslov til sikkerhetsloven

Kunngjort:: 20. juni 2023
Kunngjøringsnummer:: 2023-0631
Ikrafttredelse:: Kongen bestemmer
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Kilde: Norsk Lovtidend via Lovdata (api.lovdata.no)