Forskrift om arbeidsgiveransvar, Svalbard

§ 1

Arbeidsgiveren er pliktig til under sykdom – herunder innbefattet epidemiske og smittsomme sykdommer som efter norsk lovgivning er gjenstand for det offentliges særlige forsorg, tuberkulose og sinnssykdom – å yde arbeiderne fri læge, medisin og forbindingssaker.

§ 2

Fri lægehjelp blir å yde så lenge sykdommen varer for så vidt ikke § 6 kommer til anvendelse.

§ 3

Medfører sykdommen hel arbeidsudyktighet, plikter arbeidsgiveren derhos å yde dagpenger svarende til 60% av daglønnen samt fri kost og fritt losji.

§ 4

Arbeidsgiverens plikter efter foranstående paragrafer inntrer først fra den tid arbeideren har meldt sin sykdom, og av lægen er sykmeldt. Dagpenger utbetales ikke for de 3 første dager regnet fra den dag vedkommende blev sykmeldt.

§ 5

Nødvendiggjør sykdommen kur og pleie på sykehus, isolasjon, desinfeksjon eller forvaring under bevoktning skal arbeidsgiveren også yde dette.

§ 6

Såfremt denne var lidende av sykdommen allerede ved avreisen til Svalbard.

Hvis den syke ikke retter sig efter lægens bestemmelser eller utviser grov skjødesløshet med hensyn til sin helbred.

Hvis sykdommen er pådratt med forsett, ved beruselse eller ved forsettlig overtredelse av arbeidsreglement o.l.

§ 7

De ovenfor under §§ 1 – 6 nevnte bestemmelser gjelder også ved sykdom forårsaket ved ulykke.

§ 8

Ved ulykke med varig invaliditet til følge plikter arbeidsgiveren med en sum én gang for alle, å betale tilskadekomne, ved hel invaliditet et beløp svarende til 2 års lønn, beregnet efter vedkommendes lønn i det løpende år, dog ikke under kr 10.000, for så vidt han er gift eller har forsørgelsesbyrde, eller kr 7.500, for så vidt han er ugift. Ved lavere invaliditet betales et forholdsmessig mindre beløp. Hvor invaliditetsgraden er under 20%, er den arbeidsgiveren uvedkommende.

Invaliditetsgraden blir å fastsette efter endt sykebehandling. Er denne ikke avsluttet ett år efter ulykkens inntreff, blir invaliditetsgraden å fastsette på basis av tilstanden på årsdagen efter ulykken.

§ 9

Arbeidsgiveren er ved dødsfall, når dette er en følge av ulykken og senest er inntrådt innen ett år regnet fra den dag ulykken inntraff, forpliktet til én gang for alle å betale avdødes efterlatte 2 års lønn, beregnet som i § 8 fastsatt, dog ikke under kr 7.500. Fra denne sum blir dog å trekke hvad avdøde i årets løp måtte være utbetalt i invaliditetserstatning. Erstatning tilkommer kun avdødes hustru, barn eller pleiebarn under 15 år, når avdøde på ulykkestiden var deres forsørger.

§ 10

Avgjørelsen av i hvilken utstrekning sykdom eller ulykke medfører arbeidsudyktighet og invaliditet, avgjøres av vedkommende bedrifts- eller selskapslæge, og for invaliditetens vedkommende eventuelt av den behandlende læge på den skadedes hjemsted.

Lægens avgjørelse for så vidt angår invaliditet kan i tilfelle innbringes til nærmere prøvelse av Sosialdepartementet som treffer sin avgjørelse efter innhentet uttalelse fra R.F.A.

§ 11

Arbeideren er med den i § 6 nevnte begrensning erstatningsberettiget ved alle ulykker som rammer ham under hans virksomhet i vedkommende bedrift, herunder innbefattet ulykker som inntreffer under overfarten fra og til hjemlandet så vel på selskapets egne båter som på båter leiet av selskapet.

§ 12

Kongen kan foreta tilføielser og endringer i disse regler. Hvor forholdene gjør det påkrevet kan departementet derhos dispensere fra ovenstående bestemmelser i §§ 1-5.

De endringer som ble besluttet foretatt i §§ 9 og 3 ved hhv kgl.res. 29. november 1935 og krp.res. 14. oktober 1955, er innarbeidet i teksten. Se forøvrig kgl.res. 5. juli 1928 nr. 3356.

Se også kgl.res. 6. mars 1981.