Forskr. ang. beskyttelse av kulturverdier

Artikkel 1

Den norske regjering anser det for å være enhver nasjons plikt innen sitt territorium å treffe tiltak for å beskytte kulturverdier mot ødeleggelse i tilfelle av væpnet konflikt.

løsøre og fast eiendom i offentlig og privat eie som er av spesiell historisk eller kunstnerisk verdi, kunstverk, historiske dokumenter, verdifulle bøker, vitenskapelige samlinger.

bygninger hvis hovedformål er å gi rom for gjenstander nevnt under a) og som virkelig gjør det,

monumentale anlegg av særlig viktighet.

Artikkel 2

Regjeringen påtar seg å treffe alle rimelige forholdsregler for å beskytte kulturverdier under alle militære operasjoner. Regjeringen vil så vidt mulig avholde seg fra å gjøre bruk av urørlige kulturgjenstander eller deres nærmeste omgivelser til formål som vil kunne utsette dem for angrep.

Artikkel 3

Regjeringen påtar seg å gi sine væpnete styrker instruks om å respektere kulturverdier uten hensyn til hvilken nasjon de tilhører og ta nødvendige skritt til å hindre plyndring eller ødeleggelse av slike verdier.

Artikkel 4

er beliggende i en viss avstand fra steder som en må anta vil bli hjemsøkt av krigsoperasjoner, fra viktige kommunikasjonslinjer og fra store industrisentra,

ikke blir brukt, direkte eller indirekte for militære formål.

Artikkel 5

Regjeringen erklærer seg villig til å innlede forhandlinger med et hvilket som helst land om inngåelse av særavtaler om spesielle tiltak for å beskytte nærmere bestemte kulturverdier, som det er av særlig stor betydning for menneskeheten å bevare.

Artikkel 6

Regjeringen anser det for ønskelig at beskyttelsesmerker settes på det sikkerhetsrom som er nevnt i artikkel 4 og på visse urørlige kulturgjenstander, som under ingen omstendigheter hverken direkte eller indirekte må brukes for militære formål, og i hvis nærhet det ikke finnes anlegg som kan betraktes som militære mål.

Ovennevnte beskyttelsesmerke skal være et lyseblått triangel på et hvitt sirkelrundt felt. Det skal overlates til de militære myndigheter å treffe avgjørelse om hvor og hvorledes merkene skal anbringes.

Artikkel 7

Regjeringen vil sørge for å anbringe beskyttelsesmerker i henhold til bestemmelsene i artikkel 6, og vil ta skritt for å forhindre ethvert misbruk av beskyttelsesmerkene innenfor sitt territorium.

Artikkel 8

I tilfelle av fremmed militær okkupasjon skal myndighetene i det okkuperte område gjøre okkupasjonsstyrkene oppmerksom på de urørlige kulturgjenstander som det er av betydning for hele menneskeheten å bevare.

I tilfelle av militær okkupasjon av en annen stats område skal det personell som av vedkommende andre stat er satt til å bevare og beskytte kulturverdier, få fortsette i sitt arbeid med mindre det er gyldig grunn til å fjerne dem. De skal beskyttes under utøvelsen av sitt arbeid, og under reiser som de måtte foreta i forbindelse med transport av kulturverdier, skal de gis nødvendig beskyttelse så de kan utføre sine plikter.

I tilfelle av militær okkupasjon av en annen stats område skal de ansvarlige myndigheter i samråd med det kompetente personell i vedkommende okkuperte område ta alle nødvendige skritt for å bevare kulturverdier som kan bli skadet. Slike tiltak skal imidlertid innskrenke seg til det strengt nødvendige for å bevare kulturverdiene, med mindre de treffes i fullt samsvar med det kompetente personell.

Artikkel 9

Regjeringen er enig i at kulturverdier ikke skal kunne gjøres til gjenstand for represalier.

Artikkel 10

Regjeringen tar forbehold om at bestemmelsene i artiklene 1 til 8 bare blir å iaktta under forutsetning av gjensidighet fra motpartens side. Blir denne betingelse ikke overholdt, vil regjeringen anmode UNESCO's generaldirektør om å nedsette en internasjonal kommisjon som skal undersøke de handlinger motparten beskyldes for og som angivelig utgjør et brudd på de grunnsetninger som er fastsatt i denne erklæring.

Artikkel 11

Hvis regjeringen ikke lenger ser seg i stand til å overholde ovennevnte bestemmelser, vil den øyeblikkelig underrette UNESCOs generaldirektør.

Artikkel 12

Regjeringen anmoder UNESCO's generaldirektør om å gjøre denne erklæring kjent for alle stater.