Hvis pasienten på grunn av sin helsetilstand ikke kan møte fram på behandlingsstedet, har den som reiser for å foreta undersøkelse eller behandling rett til dekning av utgifter til transport. Det kan også ytes godtgjørelse fra kommunen til dekning av reiseutgifter for leger som reiser til og fra faste behandlingssteder (utekontorer) i distriktene, når denne tjenesten er organisert av kommunen. Dersom kommunen stiller transportmiddel til disposisjon dekkes ikke transportutgiftene.
Ved reise som familievernkontorets personale foretar i forbindelse med miljøundersøkelse i tilknytning til undersøkelse, behandling og rådgivning ved familievernkontor gir kommunen godtgjørelse for halvparten av utgiftene beregnet i samsvar med statens reiseregulativ dersom familievernkontorets medisinske leder skriftlig har attestert nødvendigheten av reisen.
Det kan også ytes godtgjørelse fra regionale helseforetak til dekning av reiseutgifter, for spesialister som har avtale med regionalt helseforetak, for reiser til og fra faste behandlingssteder innen regionen (ambulante tjenester m.m.) når dette følger av avtalen mellom den enkelte behandler og det regionale helseforetaket. Det samme gjelder helsepersonell ansatt i private sykehus som har avtale med regionalt helseforetak, når dette følger av avtalen mellom sykehuset og det regionale helseforetaket.
Skyssgodtgjørelse dekkes bare hvis veilengden som må reises fra utgangspunktet og til pasienten er minst en kilometer. Denne grense gjelder ikke ved øyeblikkelig hjelp.