I denne forordning menes med
1. «filial av en finans- eller kredittinstitusjon»: et forretningssted som utgjør en juridisk avhengig del av en finans- eller kredittinstitusjon, og som direkte utfører alle eller noen av transaksjonene som hører inn under finans- eller kredittinstitusjoners forretningsvirksomhet,
forhandling eller organisering av transaksjoner med henblikk på kjøp, salg eller levering av varer og teknologi eller av finansielle og tekniske tjenester, herunder fra et tredjeland til et annet tredjeland, eller salg eller kjøp av varer og teknologi eller av finansielle og tekniske tjenester, også når disse befinner seg i tredjeland med henblikk på overføring til et annet tredjeland, krav om oppfyllelse av enhver forpliktelse som er oppstått i henhold til eller i tilknytning til en kontrakt eller transaksjon, krav om forlengelse eller innfrielse av en obligasjon, en finansiell garanti eller motgaranti, uansett form, krav om kompensasjon med hensyn til en kontrakt eller transaksjon, krav om anerkjennelse eller fullbyrdelse, herunder ved eksigibilitet, av en dom, en voldgiftsdom eller en tilsvarende avgjørelse, uansett hvor den er avsagt eller truffet, 4. «kompetente myndigheter»: de kompetente myndigheter som angitt på nettsidene oppført i vedlegg I,
5. «kontrakt eller transaksjon»: enhver transaksjon, uansett form og uansett hvilke lover som kommer til anvendelse, bestående av en eller flere kontrakter eller lignende forpliktelser som er inngått mellom samme eller forskjellige parter; for dette formål omfatter uttrykket «kontrakt» obligasjoner, garantier og motgarantier, særlig finansielle garantier og motgarantier, og enhver kreditt, enten den er juridisk uavhengig av kontraktsforholdet eller ikke, samt enhver tilknyttet bestemmelse som er oppstått i henhold til eller i tilknytning til transaksjonen,
6. «kredittinstitusjon»: en kredittinstitusjon som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 1 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013, herunder dens filialer, som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 17 i nevnte forordning, som befinner seg i EU, uansett om dens hovedkontor befinner seg i EU eller i et tredjeland, 7. «diplomatiske og konsulære stasjoner og deres medlemmer»: det samme som i Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem av 1961 og Wien-konvensjonen om konsulært samkvem av 1963; det omfatter også nordkoreanske representasjoner ved internasjonale organisasjoner som er etablert i medlemsstatene, samt nordkoreanske medlemmer av disse representasjonene, 8. «formuesgoder»: alle typer aktiva, materielle eller immaterielle, fast eiendom eller løsøre, faktiske eller potensielle, som ikke er penger, men som kan benyttes til å skaffe penger, varer eller tjenester, herunder fartøyer, for eksempel havgående fartøyer,
et foretak som ikke er en kredittinstitusjon, og som utfører en eller flere former for virksomhet oppført i nr. 2–12 og nr. 14 og 15 i vedlegg I til europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU, herunder virksomhet som vekslekontor, et forsikringsselskap som definert i artikkel 13 nr. 1 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/138/EF, i den grad det utøver livsforsikringsvirksomhet som dekkes av dette direktivet, et verdipapirforetak som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 1 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/39/EF, et foretak for kollektiv investering som markedsfører sine enheter eller andeler, en forsikringsformidler som definert i artikkel 2 nr. 5 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/92/EF når denne utøver virksomhet med hensyn til livsforsikringer og andre investeringsrelaterte tjenester, med unntak av en bundet forsikringsformidler som definert i nr. 7 i nevnte artikkel, 10. «frysing av formuesgoder»: å forhindre at formuesgoder på noen måte benyttes til å skaffe penger, varer eller tjenester, herunder men ikke begrenset til å selge, leie ut eller pantsette dem,
11. «frysing av penger»: å forhindre flytting, overføring, endring eller bruk av, tilgang til eller håndtering av penger på noen måte som kan medføre endringer i volum, mengde, plassering, eierskap, besittelse, art eller formål eller andre endringer som kan gjøre det mulig å bruke pengene, herunder porteføljeforvaltning,
kontante pengebeløp, sjekker, fordringer, veksler, anvisninger og andre betalingsinstrumenter, innestående hos finansinstitusjoner eller hos andre virksomheter, saldoer på konti, tilgodehavende og tilgodehavendebevis, børsnoterte og unoterte finansielle instrumenter og gjeldsinstrumenter, herunder aksjer og andre eierandeler, verdipapirsertifikater, obligasjoner, gjeldsbrev, kjøps- eller tegningsretter, usikrede verdipapirer og derivatkontrakter, renter, utbytte og andre inntekter av eller verdier påløpt på eller generert av aktiva, kreditter, motregningsretter, garantier, oppfyllelsesgarantier eller andre finansielle forpliktelser, remburser, konnossementer og pantebrev, dokumenter som viser eierandeler i penger eller finansielle ressurser, 13. «forsikring»: et tilsagn om eller en forpliktelse for en eller flere fysiske eller juridiske personer til, mot betaling og i tilfelle forsikringsbegivenheten inntrer, å yte en eller flere andre personer erstatning eller en fordel som presisert i tilsagnet eller forpliktelsen,
mottak og overføring av ordrer knyttet til ett eller flere finansielle instrumenter, effektuering av ordrer på vegne av kunder, garantistillelse for finansielle instrumenter og/eller plassering av finansielle instrumenter på grunnlag av en fast forpliktelse, plassering av finansielle instrumenter uten fast forpliktelse, enhver tjeneste knyttet til opptak til notering på et regulert marked eller handel i et multilateralt handelssystem, 15. «mottaker»: en fysisk eller juridisk person som pengene er ment overført til,
16. «betaler»: en person som innehar en betalingskonto og tillater at penger overføres fra denne kontoen, eller dersom det ikke foreligger en betalingskonto, som utsteder en betalingsordre,
17. «betalingsformidler»: de kategorier betalingstjenesteytere som omtales i artikkel 1 nr. 1 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/64/EF, fysiske eller juridiske personer som omfattes av unntak fra bestemmelsene i henhold til artikkel 26 i direktiv 2007/64/EF, og juridiske personer som omfattes av unntak fra bestemmelsene i henhold til artikkel 9 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/110/EF, og som yter pengeoverføringstjenester, 18. «gjenforsikring»: den form for virksomhet som består i å overta risikoer som overdras av et forsikringsselskap eller av et annet gjenforsikringsselskap, eller i tilfellet assurandørsammenslutningen Lloyds, den form for virksomhet som består i å overta risikoer som overdras av et medlem av Lloyds, av et forsikringsselskap eller et gjenforsikringsselskap som ikke er assurandørsammenslutningen Lloyds,
19. «tjenester i tilknytning til»: tjenester som ytes mot et honorar eller i henhold til kontrakt, av enheter som hovedsakelig er involvert i produksjon av transportable varer, samt tjenester som normalt er forbundet med produksjon av slike varer,
20. «skipsreder»: den registrerte eieren av et havgående skip eller en hvilken som helst annen person, for eksempel en totalbefrakter, som har ansvar for driften av skipet,
21. «faglig bistand»: enhver form for teknisk støtte i forbindelse med reparasjon, utvikling, produksjon, montering, prøving eller vedlikehold eller enhver annen form for teknisk tjeneste, uansett om bistanden ytes i form av instruksjon, rådgivning, opplæring, overføring av driftskunnskaper eller ferdigheter eller konsulenttjenester; faglig bistand omfatter også muntlig bistand,
22. «EUs territorium»: territoriet til medlemsstatene der traktaten kommer til anvendelse, på de vilkår som er fastsatt i nevnte traktat, herunder deres luftrom,
enhver transaksjon som i det minste delvis utføres med elektroniske midler på betalers vegne gjennom en betalingsformidler for å stille penger til disposisjon for mottaker hos en betalingsformidler, uansett om betaler og mottaker er en og samme person, og uansett om betalers og mottakers betalingsformidler er en og samme tjenesteyter, herunder- en kreditoverføring som definert i artikkel 2 nr. 1 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 260/2012,
- en direkte debitering som definert i artikkel 2 nr. 2 i forordning (EU) nr. 260/2012,
- en pengeoverføring som definert i artikkel 4 nr. 13 i direktiv 2007/64/EF, enten innenlands eller over landegrenser,
- en overføring som utføres med et betalingskort, et elektronisk pengeinstrument eller en mobiltelefon eller med andre digitale eller IT-baserte innretninger med lignende egenskaper, enten den betales på forskudd eller etterskudd, og
enhver transaksjon som utføres med ikke-elektroniske midler, som kontanter, sjekker eller betalingsanvisninger, for å stille penger til disposisjon for mottaker, uansett om betaler og mottaker er en og samme person. et fartøy hvis besetning kontrolleres av- en fysisk person med nordkoreansk statsborgerskap, eller
- en juridisk person, en enhet eller et organ etablert eller stiftet i henhold til nordkoreansk lovgivning,
et fartøy hvis besetning utelukkende består av nordkoreanske statsborgere.