Trafikklastforskrift for bruer m.m.

§ 1 VirkeområdeVirkeområde

Karakteristiske verdier for trafikklast på bruer er gitt i NS-EN 1991-2 inkludert nasjonalt tillegg (NA). Denne forskriften inneholder utfyllende bestemmelser til trafikklastene gitt i NS-EN 1991-2.

bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner i det offentlige vegnettet

andre bærende konstruksjoner under offentlige rom, som torvarealer, gågater og lignende, uten fysiske hindringer for kjøretøyers atkomst.

Forskriften kan fravikes når spesielle grunner gjør fravik nødvendig eller rimelig og fraviket ikke reduserer sikkerheten for trafikanter, omgivelser eller andre. All fraviksbehandling skal dokumenteres. Myndighet til å fravike forskriften er lagt til Vegdirektoratet.

§ 2 DefinisjonerDefinisjoner

Bru: Konstruksjon som bærer trafikklaster, inkludert kulverter og rør.

Ferjekai: Bærende konstruksjon som forbinder ferje med vegareal på land.

Ferjekaibru: Kjørbar forbindelse mellom ferje og kai.

Andre bærende konstruksjoner: Andre konstruksjoner som bærer trafikklaster, inkludert støttekonstruksjoner for fylling med trafikklast.

Engangstransport: Kjøretøy/vogntog med så store aksellaster og/eller totalvekter og/eller utforming at de fører til større påkjenninger på bruene enn spesialtransportene. Det forutsettes at slike transporter kun forekommer en eller svært få ganger i bruas dimensjonerende brukstid. For slike transporter kreves det dispensasjon og kjøring med følge.

Dimensjonerende brukstid: Den forutsatte tidsperioden en konstruksjon eller en del av denne, med et tiltenkt formål og med antatt vedlikehold, skal kunne brukes uten at det skal være nødvendig med omfattende reparasjon.

Kjørefelt: Hvert enkelt av de langsgående felt som en kjørebane er delt i ved oppmerking.

§ 3 Trafikklast på ferjekaierTrafikklast på ferjekaier

Alle deler av en ferjekai som inngår i det offentlige vegnettet, med unntak av ferjekaibrua, skal belastes med trafikklast som for bruer. Ferjekaibrua skal dimensjoneres med karakteristiske verdier som angitt i NS-EN 1991-2+NA, med følgende korreksjonsfaktorer for lastmodell 1 (LM1) og lastmodell 2 (LM2):

α_Qi = 0,8

α_q1 = 0,48

α_qi = 0,8

α_qr = 0,8

β_Qi = 0,8

§ 4 Trafikklast på fylling inntil konstruksjonerTrafikklast på fylling inntil konstruksjoner

Konstruksjoner i tilknytning til veganlegg, som blant annet har som funksjon å støtte opp fyllinger, skal dimensjoneres for sidetrykket (jordtrykket) fra lastene spesifisert nedenfor.

Lastene beskrevet i § 4 klassifiseres som trafikklaster i henhold til NS-EN 1990.

Følgende ekvivalentlaster gjelder for lastmodell 1 (LM1) som består av en jevnt fordelt last (UDL) og boggilaster (TS) i inntil 3 lastfelt:

Den jevnt fordelte lasten (UDL) erstattes av q_k = 5 kN/m² for alle lastfelt, inkludert eventuelt restareal, se figur 1 og figur 2. Areal som er satt av til kantrekkverk, rekkverk mellom gang- og sykkelanlegg og kjørebane og fysisk skille mellom kjøreretningene, belastes med samme last. Lasten plasseres i ugunstigste stilling på konstruksjonens tilløpsfylling, i én bruende eller begge.
Boggilastene (TS) i lastfelt 1 og lastfelt 2 erstattes med en jevnt fordelt trafikklast (boggiekvivalentlast) over lastfeltets bredde og 6 m i lengderetningen, se figur 1 og figur 2. Boggiekvivalentlastens intensitet er q_Qk = 25 kN/m² . Boggilasten (TS) i lastfelt 3 regnes å inngå i q_k. Lasten(e) plasseres innenfor tilløpsfyllingene i ugunstigste posisjon i bruas lengderetning og i ugunstigste lastfelt i tverretningen.

Boggiekvivalentlasten skal alltid regnes å opptre samtidig med den jevnt fordelte lasten, q_k.

Virkningen av bremselast, sidelast og eventuelt sentrifugallast på fyllingen, samt den komprimerende effekten som trafikklasten har, er inkludert i lastene i 2).

§ 5 EngangstransporterEngangstransporter

Trafikklastene definert i § 5 skal dekke behov for engangstransport med spesialkjøretøy.

Trafikklastene fra engangstransport behandles som lastmodell 3 (LM3) i henhold til NS-EN 1991-2.

Det skal kontrolleres for to lastmodeller med karakteristiske laster som angitt i tabell 1.

Totallast	Akselsammenstilling	Akselavstander	Totallengde
	Antall x linjeaksellast	(antall-1) x e + 12 + ...
2 700 kN	18 x 150 kN	17 x 1,50 m	25,5 m
4 500 kN	15 x 150 kN + 15 x 150 kN	14 x 1,50 m + 12 m + 14 x 1,50 m	54,0 m

Tabell 1 – Engangstransport, karakteristisk last

Hver linjeaksel består av 2 lastflater på linje med 0,3 m avstand og med flateareal 0,15 m x 1,20 m, som gir total bredde = 2,70 m.

Det forutsettes at spesialkjøretøyet kjøres sentrisk på brua, men det skal regnes med en minste eksentrisitet på ± 0,3 m.

§ 6 Trafikklast på bruer med spennvidde > 200 mTrafikklast på bruer med spennvidde > 200 m

Største lastvirkning fra 2) eller 3) og 4) legges til grunn for dimensjoneringen.

Trafikklastmodellene angitt i NS-EN 1991-2 og § 5 benyttes. Den jevnt fordelte lasten i lastmodell 1 (LM1) og lastmodell 4 (LM4) skal ha en maksimal utbredelse på 200 m.

Korreksjonsfaktorene i 4) interpoleres lineært for spennvidder mellom 200 m og 1000 m.
α_fk = 1,0 for spennvidde lik 200 m. Konsentrerte laster («tandem system») interpoleres ikke.

Antall lastfelt («notional lanes») settes som det faktiske antallet kjørefelt. Bruas resterende areal belastes som «remaining area» i henhold til NS-EN 1991-2+NA.

Trafikklast på bruer med spennvidde ≥ 1000 m skal dimensjoneres med karakteristiske verdier som angitt i NS-EN 1991-2+NA med følgende endrede korreksjonsfaktorer:

α_q1 = 0,5

α_qr = 0

Jevnt fordelt last på gang- og sykkelanlegg (q_fk ) multipliseres med korreksjonsfaktor:

§ 7 IkrafttredenIkrafttreden

Forskriften trer i kraft straks.

Totallast

Akselsammenstilling

Akselavstander

Totallengde

Antall x linjeaksellast

(antall-1) x e + 12 + ...

2 700 kN

18 x 150 kN

17 x 1,50 m

25,5 m

4 500 kN

15 x 150 kN + 15 x 150 kN

14 x 1,50 m + 12 m + 14 x 1,50 m

54,0 m