Forskrift om militære forbudsområder

§ 1

Adgang til landets festningsverk, krigsskip, befestninger eller marinestasjoner, signalstasjoner eller bygninger og anlegg, hvor gjenstander av interesse for rikets forsvar fremstilles, settes i stand eller oppbevares, krever tillatelse.

Når det anses nødvendig, kan den øverste tilstedeværende militære myndigheten, etter samtykke fra den kommanderende generalen eller admiralen gi allmennheten tilgang til anlegget.

§ 2

Den kommanderende generalen eller admiralen kan fastsette forbud mot alminnelig ferdsel i områder der det anses nødvendig av hensyn til landets forsvar. Slike forbud skal gjøres alminnelig kjent ved skilt, oppslag, kunngjøring i aviser, på nettsider o.l.

§ 3

Den kommanderende generalen, admiralen eller annen øverste tilstedeværende militære myndighet kan forby uvedkommende å overvære militære øvelser eller forsøk eller å oppholde seg ved eller følge Forsvarets avdelinger eller fartøy.

§ 4

Utlendinger har ikke adgang til ekserserplasser og militære skytefelt uten tillatelse fra den høyeste militære på stedet.

Når det anses nødvendig, kan den høyeste militære på stedet også forby andre adgang til øvings- og operasjonsområder.

§ 5

Hvis norske borgere kan ha tilgang til et område som er regulert i § 1 og § 2, uten at det skader Forsvarets interesser, og vesentlige samfunnsinteresser gjør det ønskelig, kan den øverste tilstedeværende militære myndigheten gi dem slik tilgang.

Den som har gitt tillatelsen, skal informere nærmeste overordnede.

Den kommanderende generalen eller admiralen skal underrette Forsvarsdepartementet om tillatelser som er gitt etter første ledd.

§ 6

Forskriften trer i kraft 1. januar 2019. Samtidig oppheves forskrift 6. november 1914 nr. 3576 om forbud for uvedkommende mot adgang til visse områder mv. på grunn av forsvarshensyn.