SOLAS kapittel III gjelder som forskrift, med unntak av regel 2.1 og 21.
Skipet skal ha redningsfarkoster som oppfyller punkt 4.2 «oppblåsbare redningsflåter», 4.5 «delvis overbygde livbåter» eller punkt 4.6 «helt overbygde livbåter» i LSA-koden med en samlet kapasitet til minst 125 % av det totale antallet personer skipet er sertifisert for. Redningsfarkostene skal, så langt det er praktisk mulig, være jevnt fordelt på hver side av skipet. Redningsflåter skal betjenes av et marint evakueringssystem (MES) i samsvar med kravene i avsnitt 6.2 i LSA-koden eller utsettingsredskaper i samsvar med punkt 6.1.5 i LSA-koden.
Redningsfarkostene skal ha en samlet kapasitet tilstrekkelig for det antall personer skipet er sertifisert til å føre, selv om én redningsfarkost skulle gå tapt eller bli ubrukelig. Ved beregning av kapasiteten skal det tas hensyn til om én enkelt feil i felleskomponenter kan føre til at flere redningsfarkoster går tapt eller blir ubrukelige.
Alle redningsfarkoster som kreves for å sørge for at det totale antallet personer om bord kan forlate skipet, skal kunne settes ut med det antall personer og den mengde utstyr som de er beregnet for, innen 30 minutter fra det gis signal om å forlate skipet.
Skipet skal ha minst én MOB-båt. En livbåt kan erstatte MOB-båt dersom livbåten og utsettings- og ombordtakingsarrangementene oppfyller kravene som stilles til en MOB-båt.
Antall MOB-båter og/eller livbåter skal være tilstrekkelig til å sikre at hver MOB-båt eller livbåt ikke må samle mer enn ni redningsflåter etter evakuering.