Tvungent betalingsmiddel skal være av en slik kvalitet at det med letthet skal kunne fastslås at de er ekte. Mottaker må være trygg på at sedler og mynter egner seg for videre bruk, og de må kunne håndteres både maskinelt og manuelt på en hensiktsmessig måte.
Sedler inneholder flere sikkerhetselementer som gjør det mulig å ekthetskontrollere selv sterkt skadde sedler både manuelt og ved maskinell behandling.
Slitasje, skade eller andre endringer som vanskeliggjør gjenkjenning, for eksempel at flere av de synlige sikkerhetselementene ikke kan verifiseres. Mer enn 5 % av seddelens areal er borte. I utgangspunktet skal alle mynter i sirkulasjon ha samme diameter, kanttykkelse, vekt, legering, ledeevne og preg som spesifikasjonene for ny mynt satt i sirkulasjon av Norges Bank. Slitasje etter bruk kan imidlertid føre til mindre endringer som gjør at mynten avviker fra disse spesifikasjonene uten at det behøver å være tvil om ekthet og egnethet for videre bruk.
Mynt som er deformert eller har større visuelle avvik fra ny mynt eller vesentlige avvik i farge anses som sterkt skadet, og er ikke tvungent betalingsmiddel.
svekket eller utydeliggjort preg, slik at en ikke lett kan se detaljene at tall eller skrift ikke er tydelig lesbare at den er deformert, dvs. kraftige hakk eller bøyer, eller på annen måte endret form (ikke rund, osv.). Norges Bank angir ved behov nærmere retningslinjer for kjennetegn på sedler og mynter med større avvik etter denne bestemmelsen.
Illustrasjonsbilder med eksempler på mynter som er så sterkt skadde at de ikke er tvungent betalingsmiddel finnes på Norges Banks nettsider.