Riksrettsrettergangsloven – riksrgl

Kapitel 1. Almindelige bestemmelser om Riksretten.Kapitel 1. Almindelige bestemmelser om Riksretten.

Overskriften endret ved lov 30 mars 2007 nr. 13.

§ 1

Rettsmøtene i Riksretten er offentlige. Når hensynet til statens forhold til en fremmed makt eller andre særlige hensyn krever det, kan retten beslutte at forhandlingene skal foregå for lukkede dører og at de skal holdes hemmelig. Forhandling om å utelukke offentligheten foregår for lukkede dører.

§ 2

Forhandlingene i Riksretten er muntlige.

Over forhandlingene føres en for hver sak innrettet rettsbok, som autoriseres av Stortingets president. De forklaringer og fremstillinger som den anklagede og forsvareren, anklageren, vidner og sakkyndige gir, gjengis i rettsboken i den utstrekning retten bestemmer.

Retten kan beslutte at forhandlingene istedenfor å innføres i rettsboken skal optas med de tekniske midler som retten bestemmer, og at de skal trykkes og utgis offentlig.

§ 3

Endret ved lov 30 mars 2007 nr. 13.

Riksretten trer sammen i Høyesteretts lokaler. Foreligger særlige grunner til å holde rettsforhandlingene et annet sted, i eller utenfor rikets hovedstad, kan dette bestemmes av rettens president forsåvidt det første rettsmøte angår, og senere av Riksretten selv.

§ 4

Endret ved lov 30 mars 2007 nr. 13.

Blir Riksrettens president kjent ugild, eller har han forfall, trer den efter utnevnelsestiden eldste høiesterettsdommer i hans sted.

Blir et annet av Høyesteretts medlemmer kjent ugild, eller har forfall, trer den neste efter utnevnelsestiden eldste høyesterettsdommer i hans sted.

Blir et av Stortinget valgt medlem kjent ugild eller har forfall, trer en av Riksrettsutvalgets valgte stedfortredere i hans sted etter fastsatt rekkefølge.

Riksrettens president kan bestemme at en eller flere av stedfortrederne etter henholdsvis annet og tredje ledd skal overvære forhandlingene for å tiltre retten om noen av dommerne får forfall.

§ 5

Endret ved lov 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366).

Som protokollfører ved Riksretten tjenestegjør Høyesteretts direktør. I stedet for eller ved siden av denne kan presidenten anta en eller flere særskilte protokollførere.

§ 6

Endret ved lov 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366).

Om ugildhetsgrunner for dommere og protokollførere i Riksretten gjelder forskriftene i lovgivningen om de alminnelige domstoler. Også den dommer som det er spørsmål om å utelukke som ugild deltar i avgjørelsen.

§ 7

Har nogen dommer i Riksretten vært fraværende fra et eller flere rettsmøter, avgjør retten om fraværet skal tillegges den betydning at han ikke lenger kan tjenestegjøre som dommer i saken. I avgjørelsen kan vedkommende dommer ikke selv delta.

§ 8

Den anklagede innkalles til å møte personlig for Riksretten. Uteblir han, kan saken allikevel fremmes og pådømmes. Dog skal saken utsettes, dersom det er oplyst eller sannsynlig at han har gyldig forfall, og retten finner hans nærvær nødvendig av hensyn til oplysningen av saken.

Retten kan bestemme at en anklaget eller domfelt skal undergis fengslig forvaring.

§ 9

Endret ved lover 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 30 mars 2007 nr. 13, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 9 mai 2014 nr. 16 (ikr. 9 mai 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625).

Bevisførsel foregår umiddelbart for Riksretten.

Retten kan dog beslutte at et bevis skal føres gjennem særskilt bevisoptagelse, som i så fall foretas ved tingretten på vedkommende sted efter reglene i tvisteloven. Anke mot tingrettens avgjørelser går til Riksretten.

Finner Riksretten det hensiktsmessig kan den også bestemme at vidner som innkalles for å avgi forklaring skal avhøres for et utvalg av rettens medlemmer. Dette utvalg som velges av retten skal i tilfelle ha tre medlemmer, derav én høiesterettsdommer, som tjenestegjør som leder, og to av medlemmene valgt av Stortinget. Spørsmålet om vidneplikt avgjøres av utvalget, hvis ikke dette finner at avgjørelsen bør treffes av den samlede rett. Treffer utvalget avgjørelsen, kan den med opsettende virkning innbringes for Riksretten innen en av utvalget fastsatt frist. I Riksrettens avgjørelse deltar i så fall også utvalgets medlemmer.

Vidneforklaringer som er avgitt for det særskilte utvalg, skal leses op i møte av den samlede rett, hvis ikke retten beslutter at oplesning kan undlates.

Skriftlige bevis som fremlegges i saken leses op i rettsmøte i den utstrekning retten finner det nødvendig.

§ 10

Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

Enhver som opholder sig i riket og enhver norsk statsborger er efter innkallelse pliktig til å møte som vidne ved Riksretten uten hensyn til avstanden mellem vidnets opholdssted og rettsstedet. Den samme møteplikt har den som retten opnevner til å gjøre tjeneste som sakkyndig i saken.

Riksretten bestemmer om der skal mottas vidnesbyrd om hemmelige underhandlinger, rådslagninger eller beslutninger i saker som har betydning for rikets sikkerhet eller rettigheter i forhold til en annen stat. Likeledes bestemmer Riksretten om et vidne skal fritas for den taushetsplikt som efter lov eller annen gyldig bestemmelse påhviler vidnet.

For øvrig gjelder om vidneplikten og plikten til å gjøre tjeneste som sakkyndig, og om fremgangsmåten ved innkallelse og avhøring av vidner og sakkyndige, reglene i tvisteloven. Vidner har rett til godtgjørelse av statskassen efter bestemmelsene i den almindelige lovgivning. Dog kan retten fastsette en høiere godtgjørelse. Godtgjørelsen til sakkyndige fastsettes av retten og utredes av statskassen.

§ 11

For at straff skal kunne ilegges ved dom av Riksretten, må et flertall av den dømmende retts medlemmer ha stemt for fellelse. Det samme gjelder ved avgjørelsen av om skadeserstatning eller erstatning for saksomkostninger skal idømmes. Ved andre avgjørelser gjør presidentens stemme utslaget dersom stemmene står likt.

Når noget medlem av retten forlanger det, skal avgjørelser av Riksretten under sakens gang treffes efter rådslagning og votering således som bestemt i denne lovs § 25.

§ 12

Om fremgangsmåten ved forkynnelser, om beregningen av frister og om rettergangsstraffer gjelder forskriftene i lovgivningen om de almindelige domstoler, forsåvidt ikke annet følger av bestemmelsene i denne lov.

§ 13

Forsåvidt denne lov ikke har gitt forskrifter om rettergangsmåten, kan Riksretten under saksbehandlingen gå frem på den måte den finner hensiktsmessig og stemmende med de almindelige rettergangsregler.

Enhver offentlig myndighet har plikt til å yde Riksretten den bistand den begjærer.

Kapitel 2. De enkelte ledd i rettergangen.Kapitel 2. De enkelte ledd i rettergangen.

§ 14

Endret ved lov 30 mars 2007 nr. 13.

Om Stortingets ansvarskommisjon gjelder reglene i kapittel 3.

Når beslutning om tiltale for Riksrett er fattet, antar Stortinget en eller flere anklagere til å føre saken.

Stortingets president sender utskrift av tiltalebeslutningen til Regjeringen og til Høyesteretts formann, og underretter denne om at Riksrett er besluttet nedsatt og om valget av anklager eller anklagere. Som president i Riksretten sørger Høyesteretts formann for at tiltalebeslutningen uten ophold blir forkynt for den anklagede. Forkynnelsen utføres ved notarius publicus. Dog kan skriftlig erkjennelse fra den anklagede tre istedenfor sådan forkynnelse. Ved forkynnelsen gjøres den anklagede bekjent med bestemmelsene i denne lovs § 15.

§ 15

Endret ved lov 30 mars 2007 nr. 13.

Så snart Stortinget har fattet beslutning om tiltale for Riksrett, kan den eller de anklagede kreve opnevnt en forsvarer som de selv utpeker. Er det flere anklagere, kan et tilsvarende antall forsvarere kreves opnevnt.

Opnevnelsen foretas av Riksrettens president. Finner han det rimelig, kan han efter begjæring opnevne særskilte forsvarere for en enkelt eller enkelte av flere anklagede. Blir en begjæring om opnevnelse av flere forsvarere ikke tatt tilfølge, kan avgjørelsen prøves av Riksretten.

Kapittel 3. Stortingets ansvarskommisjonKapittel 3. Stortingets ansvarskommisjon

Kapitlet tilføyd ved lov 30 mars 2007 nr. 13.

§ 30

Endret ved lov 30 mars 2007 nr. 13.

Når Stortinget ber om det, iverksetter Stortingets ansvarskommisjon undersøkelser for å klarlegge om det er grunnlag for å ta ut tiltale for Riksrett i henhold til Grunnloven § 86.

Ansvarskommisjonen skal ha 5 medlemmer som velges av Stortinget for en periode på inntil 6 år etter innstilling fra Stortingets presidentskap. Hvis særlige grunner tilsier det, kan Stortinget velge stedfortreder for medlem av kommisjonen i en enkelt sak, eller løse et medlem fra vervet og foreta nytt valg for den resterende del av perioden.

Stortinget kan fastsette nærmere regler om kommisjonens sammensetning, arbeidsmåte og administrasjon. For øvrig bestemmer kommisjonen selv sin arbeidsmåte, og antar den bistand den finner nødvendig. Kommisjonen kan ikke instrueres om sin utøving av myndighet.

§ 31

Tilføyd ved lov 30 mars 2007 nr. 13.

Ansvarskommisjonen gir en vurdering av om den mener det er grunnlag for å gjøre konstitusjonelt ansvar gjeldende mot noen og rapporterer til Stortinget. Rapporten skal være offentlig, med mindre særlige hensyn tilsier at den helt eller delvis bør være taushetsbelagt.

§ 32

Endringshistorikk

5 endringer siden 2001

Ikrafts. av lov 2014:16, retting av feil i lovverket

Kunngjort:: 13. mai 2014
Kunngjøringsnummer:: 2014-0389
Ikrafttredelse:: 2014-05-09, 2014-07-01
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Lov om retting av feil i lovverket

Kunngjort:: 9. mai 2014
Kunngjøringsnummer:: 2014-0314
Ikrafttredelse:: Kongen bestemmer.
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Endringslov til riksrettslovene

Kunngjort:: 30. mars 2007
Kunngjøringsnummer:: 2007-0205
Ikrafttredelse:: 2007-03-30
Ansvarlig departement:: Justis- og politidepartementet

Lov om retting av feil m.m. i lovverket

Kunngjort:: 20. juni 2003
Kunngjøringsnummer:: 2003-0618
Ikrafttredelse:: Kongen fastset.
Ansvarlig departement:: Justis- og politidepartementet

Endringslov om namn på fyrsteinstansdomstolane

Kunngjort:: 14. desember 2001
Kunngjøringsnummer:: 2001-1354
Ikrafttredelse:: Kongen bestemmer
Ansvarlig departement:: Justis- og politidepartementet

Kilde: Norsk Lovtidend via Lovdata (api.lovdata.no)

Riksrettsrettergangsloven – riksrgl

Kapitel 1. Almindelige bestemmelser om Riksretten.Kapitel 1. Almindelige bestemmelser om Riksretten.

§ 1

§ 2

§ 3

§ 4

§ 5

§ 6

§ 7

§ 8

§ 9

§ 10

§ 11

§ 12

§ 13

Kapitel 2. De enkelte ledd i rettergangen.Kapitel 2. De enkelte ledd i rettergangen.

§ 14

§ 15

Kapittel 3. Stortingets ansvarskommisjonKapittel 3. Stortingets ansvarskommisjon

§ 30

§ 31

§ 32

Endringshistorikk

Kapitel 1. Almindelige bestemmelser om Riksretten.Kapitel 1. Almindelige bestemmelser om Riksretten.

§ 1

§ 2

§ 3

§ 4

§ 5

§ 6

§ 7

§ 8

§ 9

§ 10

§ 11

§ 12

§ 13

Kapitel 2. De enkelte ledd i rettergangen.Kapitel 2. De enkelte ledd i rettergangen.

§ 14

§ 15

Kapittel 3. Stortingets ansvarskommisjonKapittel 3. Stortingets ansvarskommisjon

§ 30

§ 31

§ 32

§ 16

§ 17

§ 18 (Opphevet)(Opphevet)

§ 19 (Opphevet)(Opphevet)

§ 20 (Opphevet)(Opphevet)

§ 21

§ 22

§ 23

§ 24

§ 25

§ 26

§ 27

§ 28

§ 29

§ 33

Endringshistorikk