Ekomloven | Lov Norge

Kapittel 1. Innledende bestemmelserKapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1 FormålFormål

Lovens formål er å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester med forsvarlig sikkerhet, legge til rette for bærekraftig konkurranse og effektiv bruk av samfunnets ressurser og stimulere til næringsutvikling og innovasjon. Loven skal også gi forsvarlig sikkerhet i datasentre.

§ 1-2 Saklig virkeområdeSaklig virkeområde

Loven gjelder virksomhet knyttet til elektronisk kommunikasjon og tilhørende utstyr og datasentre. Forvaltning og bruk av det elektromagnetiske frekvensspekteret og nummer, navn, domenenavn og adresser er omfattet. Det samme gjelder all utstråling av elektromagnetiske bølger fra elektronisk kommunikasjon og all utilsiktet utstråling av elektromagnetiske bølger som kan forstyrre elektronisk kommunikasjon. Innholdstjenester som faktureres sammen med den elektroniske kommunikasjonstjenesten, omfattes.

Kongen kan ved enkeltvedtak eller forskrift avgjøre hva som skal anses å falle innenfor lovens saklige virkeområde.

§ 1-3 Geografisk virkeområdeGeografisk virkeområde

Loven gjelder i Norge, for norske skip og luftfartøy, anlegg og innretninger av enhver art med tilknytning til petroleumsvirksomhet, mineralvirksomhet og lagring av CO₂ på kontinentalsokkelen, anlegg og innretninger av enhver art for utnyttelse av fornybare energiressurser til havs etter havenergilovas virkeområde og akvakulturanlegg til havs etter akvakulturloven.

Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse på Jan Mayen, Bouvetøya, Peter I øy og Dronning Maud Land. Kongen kan i forskrift fastsette de unntaks- og særregler som følger av internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, eller som er nødvendige på grunn av de stedlige forhold.

Kongen kan avgrense lovens geografiske virkeområde og fastsette bestemmelser om lovens anvendelse på utenlandsregistrerte skip i norsk territorialfarvann og utenlandsregistrerte luftfartøy i norsk luftrom.

§ 1-4 Myndighet etter lovenMyndighet etter loven

Departementet kan gi forskrift om at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, andre offentlige organer eller private skal ha myndighet etter loven.

§ 1-5 DefinisjonerDefinisjoner

elektronisk kommunikasjon: kommunikasjon ved bruk av et elektronisk kommunikasjonsnett.

elektronisk kommunikasjonsnett: system for signaltransport, uavhengig av om dette er basert på permanent infrastruktur eller sentralisert styring, som muliggjør overføring av lyd, tekst, bilder eller andre data ved hjelp av elektromagnetiske signaler i fritt rom eller kabel, der radioutstyr, svitsjer, annet koblings- og rutingsutstyr, tilhørende utstyr eller funksjoner inngår, herunder nettverkselementer som ikke er aktive.

nett med svært høy kapasitet: elektronisk kommunikasjonsnett som enten utelukkende består av fiberoptiske elementer frem til forgreningspunktet på leveringsstedet, eller som under normale forhold med stor trafikk i nettet kan levere lignende ytelse.

elektronisk kommunikasjonstjeneste: en tjeneste som normalt ytes mot vederlag i et elektronisk kommunikasjonsnett, og som er en

internettilgangstjeneste,
person-til-person-kommunikasjonstjeneste, eller
tjeneste som helt eller i det vesentlige omfatter overføring av signaler, for eksempel overføringstjenester som brukes til maskin-til-maskin-kommunikasjon og kringkasting.
Tjenester som tilbyr innhold eller utøver redaksjonsansvar over slikt innhold, og som overføres ved hjelp av elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste, omfattes ikke.

Kapittel 2. Krav til tilbyder av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenesterKapittel 2. Krav til tilbyder av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester

§ 2-1 Registreringsplikt for tilbyderRegistreringsplikt for tilbyder

Tilbyder av offentlig elektronisk kommunikasjonsnett og offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste skal registrere seg hos departementet før virksomheten starter opp. Virksomheten kan starte når registreringen er sendt. Registreringsplikten gjelder ikke tilbyder av nummeruavhengig person-til-person-kommunikasjonstjeneste.

tilbyders navn

norsk organisasjonsnummer eller tilbyderens rettslige status, form og registreringsnummer dersom tilbyderen er registrert i et handelsregister eller et lignende offentlig register i EØS

norsk adresse eller adressen til tilbyderens eventuelle hovedforetak i EØS, og eventuelt en sekundær filial

tilbyderens nettadresse

kontaktperson og dennes kontaktinformasjon

eventuelle samarbeidspartnere ved utbygging og levering av elektroniske kommunikasjonstjenester

Kapittel 3. Sikkerhet og kommunikasjonsvernKapittel 3. Sikkerhet og kommunikasjonsvern

§ 3-1 Sikkerhet i elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenesterSikkerhet i elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester

tilby elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester med forsvarlig sikkerhet for brukerne i fred, krise og krig

opprettholde forsvarlig beredskap i elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester og prioritere viktige samfunnsaktører ved behov, og

sikre forsvarlig vern av kommunikasjon og data i elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester.

Ved vurderingen av om sikkerheten er forsvarlig, vektlegges evnen til å motstå hendelser som medfører eller kan medføre brudd på tilgjengelighet, autentisitet, integritet eller konfidensialitet i elektroniske kommunikasjonsnett eller -tjenester til lagrede, overførte eller behandlede data, eller til relaterte tjenester som tilbys gjennom, eller er tilgjengelige via, slike elektroniske kommunikasjonsnett eller -tjenester. Det skal tas hensyn til blant annet beste tilgjengelige tekniske løsning, tiltakenes kostnad og nytteverdi, nettets eller tjenestens betydning og anerkjente standarder.

Tilbyder skal forebygge og minimere virkningene av sikkerhetshendelser og sikre rask gjenoppretting.

Tilbyder skal systematisk følge opp sikkerhet og beredskap i elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester og skal dokumentere et forsvarlig sikkerhetsnivå.

Kapittel 4. Sluttbrukers rettigheterKapittel 4. Sluttbrukers rettigheter

§ 4-1 LikebehandlingLikebehandling

Tilbyder av elektroniske kommunikasjonsnett eller -tjenester skal ikke stille krav eller alminnelige avtalevilkår for tilgang til eller bruk av nett eller tjenester som diskriminerer sluttbrukere på grunnlag av statsborgerskap, bosted eller etableringssted, med mindre slik forskjellsbehandling er objektivt begrunnet.

§ 4-2 Forskrift om nettnøytralitetForskrift om nettnøytralitet

Departementet kan i forskrift gi regler om nettnøytralitet, herunder om tilbyders plikt til å sikre nettnøytralitet. Med nettnøytralitet menes i denne loven at all internettrafikk skal behandles likt uavhengig av avsender, mottaker, utstyr, applikasjon, tjeneste og innhold.

§ 4-3 Leveringsvilkår og offentliggjøringLeveringsvilkår og offentliggjøring

Tilbyder av internettilgangstjenester eller offentlig tilgjengelige person-til-person-kommunikasjonstjenester skal utarbeide og offentliggjøre leveringsvilkår for tjenestene som tilbys sluttbruker.

Dersom departementet krever det, skal informasjon som tilbyder plikter å offentliggjøre etter første ledd, oversendes til departementet før offentliggjøring.

Departementet kan gi forskrift om leveringsvilkår og offentliggjøring.

Kapittel 5. Leveringspliktige tjenesterKapittel 5. Leveringspliktige tjenester

§ 5-1 Leveringspliktige tjenesterLeveringspliktige tjenester

Departementet kan inngå avtale med eller ved pålegg utpeke en eller flere tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester som leveringspliktige tilbydere, for å sikre forbrukere og mikroforetak, små og mellomstore foretak et tilbud om talekommunikasjonstjeneste og funksjonell internettilgang til en rimelig pris.

Leveringsplikten gjelder til ethvert sted med fast helårig bosetting eller helårig eller sesongbasert næringsvirksomhet.

Departementet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra leveringsplikten etter første ledd. Ved vurderingen av om det skal gjøres unntak, skal departementet blant annet vektlegge om kostnadene ved å etablere leveringspliktig tjeneste står i rimelig forhold til nytten.

Valg av leveringspliktig tilbyder skal skje gjennom en åpen, objektiv og ikke-diskriminerende utvelgelsesprosess. Leveringsplikten skal fastsettes for en tidsbegrenset periode.

Departementet kan ved enkeltvedtak og i forskrift stille nærmere krav om innhold i og utforming av leveringsplikten etter første og andre ledd, herunder om tjenestekvalitet, hastighet for funksjonell internettilgang, abonnementspriser samt område for leveringsplikten. Departementet kan gi forskrift om unntak fra leveringsplikten, utpeking av leveringspliktig tilbyder, avtale om leveringsplikt og egenandel for forbrukere og mikroforetak, små og mellomstore foretak.

§ 5-2 Finansiering av leveringspliktige tjenesterFinansiering av leveringspliktige tjenester

Kapittel 6. Sterk markedsstillingKapittel 6. Sterk markedsstilling

§ 6-1 Sterk markedsstillingSterk markedsstilling

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan utpeke tilbyder med sterk markedsstilling. En tilbyder har sterk markedsstilling når tilbyderen alene eller sammen med andre har økonomisk styrke i et relevant marked som gjør at tilbyder i stor grad kan opptre uavhengig av konkurrenter, kunder og forbrukere.

Sterk markedsstilling i ett marked kan føre til at tilbyderen har sterk markedsstilling i et tilgrensende marked, dersom det er mulig å overføre markedsmakt fra dette markedet til det tilgrensende markedet.

Ved vurderingen av om tilbyder har sterk markedsstilling skal Nasjonal kommunikasjonsmyndighet ta hensyn til retningslinjene for markedsanalyser og vurdering av sterk markedsstilling som følger av EØS-avtalen.

Departementet kan gi forskrift om sterk markedsstilling.

§ 6-2 Relevante markederRelevante markeder

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal identifisere produkt- og tjenestemarkeder for elektronisk kommunikasjon som oppfyller vilkårene for forhåndsregulering, jf. § 6-3. Markedets geografiske utstrekning skal også defineres.

Ved identifiseringen av relevante markeder etter første ledd skal Nasjonal kommunikasjonsmyndighet ta særlig hensyn til anbefalingen om relevante produkt- og tjenestemarkeder og retningslinjer for markedsanalyser og vurdering av sterk markedsstilling som følger av EØS-avtalen.

Kapittel 7. Plikter som kan pålegges tilbyder med sterk markedsstillingKapittel 7. Plikter som kan pålegges tilbyder med sterk markedsstilling

§ 7-1 Tilgang til anleggsinfrastrukturTilgang til anleggsinfrastruktur

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan pålegge tilbyder med sterk markedsstilling å imøtekomme enhver rimelig anmodning om å inngå eller endre avtale om tilgang til og bruk av anleggsinfrastruktur i elektroniske kommunikasjonsnett. Pålegg om tilgang til anleggsinfrastruktur kan blant annet omfatte tilgang til og bruk av bygninger og innganger til bygninger, ledninger i bygninger, antenner, tårn og støttekonstruksjoner, stolper, master, rør, inspeksjonsbrønner og koblingsskap.

Plikten til å imøtekomme anmodninger om tilgang etter denne bestemmelsen kan også omfatte anleggsinfrastruktur som ikke er en del av det markedet tilgangsplikten gjelder, når dette er forholdsmessig.

Departementet kan gi forskrift om tilgang til anleggsinfrastruktur.

§ 7-2 Tilgang til elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenesterTilgang til elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan pålegge tilbyder med sterk markedsstilling å imøtekomme enhver rimelig anmodning om å inngå avtale om tilgang til elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester og tilhørende fasiliteter når tilgang etter § 7-1 ikke anses tilstrekkelig til å fremme bærekraftig konkurranse.

bruk av spesifiserte fysiske nettelementer og tilhørende ressurser, herunder hel eller delt tilgang til aksessnettet

Kapittel 8. Tilgang til adgangskontrolltjenester for radio og fjernsynKapittel 8. Tilgang til adgangskontrolltjenester for radio og fjernsyn

§ 8-1 Tilgang til adgangskontrolltjenester for radio og fjernsynTilgang til adgangskontrolltjenester for radio og fjernsyn

Tilbyder av adgangskontrolltjeneste for digital radio og fjernsyn skal imøtekomme enhver rimelig anmodning om tilgang fra innholdsleverandører. Vilkårene for tilgang skal være objektive, rimelige, rettferdige og ikke-diskriminerende, bygge på saklige kriterier og være offentlig tilgjengelige. Tilbyder skal dokumentere og begrunne avslag på anmodning om tilgang. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan pålegge tilbyder av andre funksjoner som kan begrense tilgangen til digital radio og fjernsyn, samme krav.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan gjøre unntak fra kravet i første ledd dersom en markedsanalyse viser at en tilbyder ikke har sterk markedsstilling i det relevante markedet, og tilgangen på digital radio- og fjernsynstjeneste ikke blir redusert.

Tilbyder som gir tilgang til adgangskontrollsystemer for digital radio og fjernsyn, skal opprette regnskapsmessig skille mellom slik virksomhet og annen virksomhet. Dersom Nasjonal kommunikasjonsmyndighet etter markedsanalyse, jf. § 6-3, finner at slikt pålegg ikke er forholdsmessig, skal plikten til regnskapsmessig skille oppheves.

Departementet kan gi forskrift om adgangskontrolltjenester og andre funksjoner som kan begrense tilgangen til radio og fjernsyn, herunder fastsette krav til overføring og mottak av digitale fjernsynstjenester og fjernsynsprogrammer. Departementet kan gi forskrift med krav til innehaver av immaterielle rettigheter til produkter og adgangskontrolltjeneste.

Kapittel 9. Tiltak for å fremme utbygging av nett med svært høy kapasitetKapittel 9. Tiltak for å fremme utbygging av nett med svært høy kapasitet

§ 9-1 Saminvestering i nye nett med svært høy kapasitetSaminvestering i nye nett med svært høy kapasitet

Tilbyder med sterk markedsstilling kan tilby Nasjonal kommunikasjonsmyndighet å påta seg forpliktelser om saminvestering i forbindelse med utbygging av nye nett med svært høy kapasitet som består av optiske fiberelementer frem til sluttbrukers eiendom eller basestasjon.

Dersom tilbudet om saminvestering oppfyller kravene i § 9-2, og minst én tilbyder har inngått avtale om å saminvestere, skal Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i vedtak fastsette at tilbudet etter første ledd skal være bindende for en periode på minst syv år. I denne perioden skal Nasjonal kommunikasjonsmyndighet ikke pålegge forpliktelser etter § 6-4 for den delen av nettet som saminvesteringen gjelder. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan beslutte å gjøre et slikt tilbud om saminvestering bindende selv om avtale med annen tilbyder ikke er inngått, forutsatt at avtale om saminvestering inngås før vedtak om å unnlate regulering etter § 6-4 trer i kraft. Prosedyrene etter § 9-3 skal følges.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan i særlige tilfeller, for å avhjelpe vesentlige konkurranseproblemer i bestemte markeder som ikke kan avhjelpes på annet vis, gjøre unntak fra andre ledd andre punktum, og pålegge, opprettholde eller endre forpliktelser etter § 6-4.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan pålegge tilbyder med sterk markedsstilling å fremlegge årlig samsvarserklæring om overholdelse av forpliktelsene om saminvestering etter andre ledd.

§ 9-2 Krav til tilbud om saminvestering

Kapittel 10. Tilrettelegging for infrastrukturutbyggingKapittel 10. Tilrettelegging for infrastrukturutbygging

§ 10-1 EkspropriasjonEkspropriasjon

Departementet kan fatte vedtak om eller gi samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrett til fast eiendom for plassering av elektronisk kommunikasjonsnett og utstyr for elektronisk kommunikasjon.

For å sikre en hensiktsmessig bruk av ressurser som brukes eller kan brukes til elektronisk kommunikasjon, kan departementet fatte vedtak om eller samtykke til ekspropriasjon av tilbyders eller andres eiendomsrett eller bruksrett til elektronisk kommunikasjonsnett og utstyr for elektronisk kommunikasjon. I denne sammenheng kan departementet også vedta eller gi samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrett til fast eiendom som brukes i driften av elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonsutstyr.

Det skal ytes vederlag for den byrden ekspropriasjonsvedtaket antas å påføre eieren eller den bruksberettigete. Dette gjelder likevel ikke dersom formålet er å knytte eiendommen til elektronisk kommunikasjonsnett. Vederlaget fastsettes ved skjønn, med mindre partene blir enige. Skjønnet styres av jordskifteretten. Departementet kan likevel fatte vedtak for den enkelte sak om at skjønnet skal styres av tingretten. Skjønnet har ikke utsatt iverksetting for gjennomføringen av ekspropriasjonsvedtaket.

Eier eller bruksberettiget som ikke er et organ for stat eller kommune, kan kreve at elektronisk kommunikasjonsnett og utstyr for elektronisk kommunikasjon flyttes eller fjernes fra eiendommen dersom dette er nødvendig av hensyn til en hensiktsmessig utnyttelse av eiendommen eller bruksretten. Ved manglende enighet skal kravet avgjøres ved skjønn. Det samme gjelder eventuelle krav om tilbakebetaling av vederlag mottatt etter tredje ledd i forbindelse med krav om flytting eller fjerning.

Bestemmelsene om utsatt iverksetting etter oreigningslova § 5 andre ledd gjelder for ekspropriasjon etter loven her. For øvrig gjelder oreigningslovas bestemmelser så langt de passer.

Kapittel 11. Frekvenser og satellittsystemerKapittel 11. Frekvenser og satellittsystemer

§ 11-1 Nasjonal frekvensplanNasjonal frekvensplan

Departementet skal fastsette en nasjonal plan for bruk av det elektromagnetiske frekvensspekteret. Den nasjonale frekvensplanen skal fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser og hensynet til å unngå skadelig interferens. Frekvensplanen fastsettes innenfor rammene av internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til.

Nasjonal frekvensplan skal være offentlig tilgjengelig. Departementet kan bestemme at deler av nasjonal frekvensplan ikke skal være offentlig tilgjengelig av hensyn til nasjonal sikkerhet.

§ 11-2 Tillatelse til bruk av frekvenserTillatelse til bruk av frekvenser

Frekvenser skal ikke tas i bruk uten at det foreligger tillatelse fra departementet.

Tildeling av frekvenser skal skje etter objektive, transparente, ikke-diskriminerende og forholdsmessige kriterier.

Ved tildeling av frekvenser skal det tas hensyn til effektiv bruk av samfunnets ressurser gjennom bærekraftig konkurranse, fri bevegelighet av tjenester, teknologi- og tjenestenøytralitet, harmonisert bruk av frekvenser og tilrettelegging for delt bruk.

Departementet kan tillate annen bruk av frekvenser enn det frekvensene er harmonisert for etter EØS-avtalen, dersom det i offentlig høring etter § 14-2 ikke er etterspørsel etter å bruke frekvensene på harmoniserte vilkår og annen bruk ikke forstyrrer bruk av frekvensene på harmoniserte vilkår i andre EØS-stater.

Kapittel 12. Nummer, navn, domenenavn og adresserKapittel 12. Nummer, navn, domenenavn og adresser

§ 12-1 Planer for nummer, navn og adresserPlaner for nummer, navn og adresser

Departementet fastsetter nummerplaner og planer for navn og adresser for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester. Departementet kan endre nummerplanene når det er nødvendig for å sikre effektiv og bærekraftig ressursforvaltning, blant annet for å reservere nummerressurser til andre formål.

Nasjonale nummerplaner skal være offentlig tilgjengelige. Departementet kan bestemme at deler av nasjonale nummerplaner ikke skal være offentlig tilgjengelige av hensyn til nasjonal sikkerhet.

Departementet kan utpeke andre offentlige organer eller private for administrering av nummerserier, nummer, navn og adresser for nærmere avgrensede formål, herunder adresseringsdatabaser.

Departementet kan gi forskrift om fastsettelse, bruk og endring av planer for nummer, navn og adresser og om internasjonale anrop, herunder om anrop i grenseområder. Departementet kan også gi forskrift om vilkår for utpekt offentlig organ eller private som administrerer nummer, navn eller adresser etter tredje ledd.

Kompetansen etter første til fjerde ledd omfatter også private nummerserier og nummer-, navn- og adresseressurser.

§ 12-2 Tillatelse til bruk av nummer, navn og adresserTillatelse til bruk av nummer, navn og adresser

Nummer, nummerserier, navn og adresser skal ikke tas i bruk uten at det foreligger tillatelse fra departementet. Dette gjelder ikke private ressurser.

Kapittel 13. Tillatt utstyrKapittel 13. Tillatt utstyr

§ 13-1 Innførsel, omsetning og bruk av utstyrInnførsel, omsetning og bruk av utstyr

Radioutstyr, terminalutstyr og annet utstyr som omfattes av internasjonal overenskomst som Norge har sluttet seg til, og som skal bringes i omsetning, gjøres tilgjengelig på markedet eller settes i drift, må oppfylle krav fastsatt i eller i medhold av denne loven. Slike krav omfatter blant annet krav til sikkerhet, elektromagnetisk kompatibilitet, effektiv bruk av det elektromagnetiske frekvensspekteret, tilgjengelighet og krav til prosedyrer og merking.

Radioutstyr, terminalutstyr og annet utstyr som skal brukes til formål og tillatelser etter § 11-13, § 11-14 første ledd og § 11-15 og som ikke tilfredsstiller nærmere krav fastsatt i eller med hjemmel i denne loven, kan innføres og overleveres. Den som innfører utstyret, skal ha skriftlig avtale med Forsvaret, Etterretningstjenesten, Forsvarets forskningsinstitutt, Kriminalomsorgen, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, politiet eller redningstjenesten, som utstyret skal overleveres til.

Innførsel og overlevering av radioutstyr som ikke omfattes av første eller andre ledd, krever tillatelse fra departementet. Departementet kan fastsette vilkår for tillatelsen og gjøre unntak fra kravet om tillatelse.

Departementet kan pålegge stans i innførsel, omsetning og bruk av utstyr etter andre ledd når det medfører trusler mot nasjonal sikkerhet eller fare for liv og helse, eller dersom utstyret ikke brukes i tråd med formålet.

Departementet kan gi forskrift om krav til og vilkår for å bringe radioutstyr, terminalutstyr og annet utstyr i omsetning, gjøre det tilgjengelig på markedet og sette det i drift. Departementet kan gi forskrift om registrering av forhandlere av radioutstyr, terminalutstyr og annet utstyr.

Kapittel 14. SaksbehandlingsreglerKapittel 14. Saksbehandlingsregler

§ 14-1 Forholdet til forvaltningslovenForholdet til forvaltningsloven

Når ikke annet er bestemt i lov eller i medhold av lov, gjelder forvaltningsloven for behandling av saker etter denne lov.

§ 14-2 Høring av enkeltvedtakHøring av enkeltvedtak

Alle interesserte aktører skal gis anledning til å uttale seg innenfor en rimelig frist før det fattes enkeltvedtak som kan ha betydelig innvirkning på det relevante marked. Det samme gjelder før det fattes avgjørelser etter §§ 2-3, 9-3, 10-2, 10-5, 11-2, 11-3, 11-9, 11-11 og 11-12. Kravet til høring gjelder ikke for enkeltvedtak som fattes med hjemmel i § 12-7, § 14-3 femte ledd, §§ 16-2 og 16-3.

Forslag til enkeltvedtak og uttalelser etter første ledd publiseres på Nasjonal kommunikasjonsmyndighets hjemmeside, men likevel slik at opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, unntas fra offentlighet. Offentleglova § 12 gjelder tilsvarende.

Første og andre ledd begrenser ikke varslingsplikten etter forvaltningsloven § 16.

Kapittel 15. Tilsyn og sanksjonerKapittel 15. Tilsyn og sanksjoner

§ 15-1 TilsynTilsyn

Departementet skal føre tilsyn med at krav fastsatt i eller i medhold av loven er oppfylt. Departementet og den departementet utpeker, kan benytte bistand fra andre ved utførelsen av tilsynet, og kan uten forhåndsvarsel ta stikkprøver og foreta målinger og annen kontroll.

Departementet kan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om tilsyn og tilsynskompetanse, og om behandlingen av personopplysninger som mottas ved gjennomføring av tilsynsoppgaver.

§ 15-2 Opplysnings- og utleveringspliktOpplysnings- og utleveringsplikt

Departementet kan kreve opplysninger fra enhver, herunder personopplysninger, når det er nødvendig for å gjennomføre bestemmelsene i denne loven, vedtak gitt i medhold av loven eller forpliktelser som følger av internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til.

Departementet kan fastsette frister og i hvilken form opplysningene skal gis, og skal informere om hva opplysningene skal brukes til. Departementet kan kreve at opplysningene gis i et standardisert format dersom dette er nødvendig og forholdsmessig.

På samme vilkår som i første ledd kan departementet kreve utlevert eksisterende dokumenter og annen informasjon innenfor nærmere frister.

Den som blir pålagt å gi opplysninger eller utlevere dokumenter eller annen informasjon, skal gi dette til departementet uten hinder av lovbestemt eller avtalebestemt taushetsplikt. Opplysnings- og utleveringsplikten omfatter også sikkerhetsgraderte opplysninger om elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester, tilhørende fasiliteter og infrastruktur knyttet til drifts- og styringssystemene, herunder fremtidige endringer i elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester.

Kapittel 16. Konfliktløsning og klageKapittel 16. Konfliktløsning og klage

§ 16-1 Mekling i tvist mellom tilbydereMekling i tvist mellom tilbydere

I tvister mellom tilbydere om forpliktelser som følger av eller i medhold av denne loven, kan Nasjonal kommunikasjonsmyndighet etter anmodning fra en part mekle for å oppnå enighet mellom partene. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan etter konsultasjon med partene fastsette tidsfrister og andre vilkår knyttet til meklingen. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan på ethvert tidspunkt avbryte meklingen. Meklingsperioden skal ikke overstige fire måneder.

Mekling etter første ledd er ikke til hinder for at det reises sak for de alminnelige domstolene. Forvaltningsloven § 27 b gjelder ikke.

Departementet kan gi forskrift om mekling mellom tilbydere.

§ 16-2 Konfliktløsning i tvister mellom tilbydereKonfliktløsning i tvister mellom tilbydere

Tvist om rettigheter og plikter etter enkeltvedtak gitt i eller i medhold av denne loven mellom tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester, tilhørende fasiliteter eller andre som kan utlede rett etter § 7-2, kan bringes inn for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet til avgjørelse av en som er part i tvisten. Partene i konflikten plikter å samarbeide med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet for å løse tvisten.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal avgjøre tvisten så snart som mulig og senest innen fire måneder etter at saken er brakt inn for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. I særlige tilfeller kan tidsfristen forlenges.

Kapittel 17. Sektoravgift, gebyr og vederlagKapittel 17. Sektoravgift, gebyr og vederlag

§ 17-1 Sektoravgift og gebyrSektoravgift og gebyr

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet eller annen myndighet etter loven, jf. § 1-4, kan kreve sektoravgift og gebyr til dekning av kostnader knyttet til forvaltningsoppgaver etter denne loven, og til dekning av kostnader knyttet til forvaltningsoppgaver som sektormyndighet for elektronisk kommunikasjon og datasentre etter sikkerhetsloven.

Sektoravgift og gebyr kan pålegges tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester og aktører som tilbyr utstyr for elektronisk kommunikasjon. Det samme gjelder den som får tilgang til frekvens-, nummer-, navn- og adresseressurser, datasenteroperatør og andre som reguleres i eller i medhold av denne loven eller sikkerhetsloven, jf. første ledd.

Pålegg om å betale sektoravgift og gebyr skal dekke relevante kostnader for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og annen myndighet etter loven, jf. § 1-4. Utgifts- og inntektssiden av Nasjonal kommunikasjonsmyndighets budsjett skal offentliggjøres årlig.

Pålegg om sektoravgift og gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

Myndighet til å innkreve eller pålegge sektoravgifter og gebyr kan delegeres til private, jf. § 1-4.

Departementet kan gi forskrift om sektoravgift og gebyr, herunder om unntak fra plikten til å betale sektoravgift og gebyr.

§ 17-2 Vederlag

Kapittel 18. Ikrafttredelse og overgangsregler. Endringer i andre loverKapittel 18. Ikrafttredelse og overgangsregler. Endringer i andre lover

§ 18-1 IkrafttredelseIkrafttredelse

Loven gjelder fra den tid¹ Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til ulik tid.

Fra den tid loven trer i kraft, oppheves lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon.

§ 18-2 OvergangsbestemmelserOvergangsbestemmelser

Enkeltvedtak og forskrift med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon eller eldre lover på området for elektronisk kommunikasjon som er i kraft ved denne lovs ikrafttredelse, skal fortsatt gjelde. Herunder opprettholdes forpliktelser som er pålagt tilbyder med sterk markedsstilling med hjemmel i eller i medhold av lov, inntil nye enkeltvedtak med hjemmel i denne lov er iverksatt.

Nasjonale frekvensplaner og nasjonale nummerplaner som er fastsatt med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon eller eldre lover og som er i kraft ved denne lovs ikrafttredelse, videreføres.

§ 18-3 Overgangsordning for klager på enkeltvedtak

Endringshistorikk

5 endringer siden 2001

Endringslov til konkursloven mv.

Kunngjort:: 19. juni 2026
Kunngjøringsnummer:: 2026-0675
Ikrafttredelse:: 2026-06-19, Kongen bestemmer
Ansvarlig departement:: Justis- og beredskapsdepartementet

Ikraftsetting av lov 22. desember 2025 nr. 128 om aktiviteter i verdensrommet (romloven)

Kunngjort:: 23. desember 2025
Kunngjøringsnummer:: 2025-1840
Ikrafttredelse:: 2026-07-01
Ansvarlig departement:: Nærings- og fiskeridepartementet

Ikraftsetting av lov 11. desember 2025 nr. 128 om aktiviteter i verdensrommet (romloven)

Kunngjort:: 22. desember 2025
Kunngjøringsnummer:: 2025-1836
Ikrafttredelse:: 2026-07-01
Ansvarlig departement:: Nærings- og fiskeridepartementet

Romloven

Kunngjort:: 22. desember 2025
Kunngjøringsnummer:: 2025-1568
Ikrafttredelse:: Kongen bestemmer
Ansvarlig departement:: Nærings- og fiskeridepartementet

Endringslov til ekomloven

Kunngjort:: 19. desember 2025
Kunngjøringsnummer:: 2025-1592
Ikrafttredelse:: 2025-12-19
Ansvarlig departement:: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Kilde: Norsk Lovtidend via Lovdata (api.lovdata.no)

overtrer § 2-1 første til tredje ledd (registreringsplikt), § 2-2 første ledd (krav til registrering ved maritim oppgjørsvirksomhet), § 2-3 første ledd (alle-til-alle-kommunikasjon og samvirke mellom tjenester), § 2-5 (taushetsplikt ved tilgang og samtrafikk), § 2-7 første eller andre ledd (prosjektering, installasjon, vedlikehold og sammenkobling av elektroniske kommunikasjonsnett), § 2-8 første ledd (entydig identifisering av sluttbruker), § 2-9 første ledd (register over sluttbrukere), § 2-10 første til fjerde ledd (anrop til nødmeldetjeneste og geografisk lokalisering av nødanrop), § 2-11 første ledd (eCall), § 3-1 første, tredje eller fjerde ledd (sikkerhet i elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester), § 3-2 første eller andre ledd (varsling til abonnent og bruker ved sikkerhetshendelser), § 3-3 første ledd (varsling ved sikkerhetshendelser), § 3-6 første ledd (formidling av viktig melding), § 3-7 første til tredje ledd (datasenter), § 3-8 andre, tredje eller femte til åttende ledd (tillatte bruksbegrensninger), § 3-10 første, andre eller fjerde ledd (taushetsplikt), § 3-11 første ledd (sletting av data), § 3-12 første ledd (tilrettelegging for lovbestemt tilgang til informasjon), § 3-13 første eller andre ledd (plikt til lagring av IP-adresser), § 3-14 første eller fjerde ledd (utlevering av IP-adresser), § 3-15 første ledd (bruk av informasjonskapsler mv.), § 4-1 (likebehandling), § 4-3 første ledd (leveringsvilkår og offentliggjøring), § 4-4 første eller andre ledd (opplysningsplikt før avtaletilbud), § 4-5 første eller andre ledd (avtalesammendrag og avtalevilkår), § 4-6 første, fjerde eller femte ledd (bindingstid, varslingsplikt og oppsigelse), § 4-8 første eller andre ledd (kontroll av forbruk), § 4-9 første eller andre ledd (kontroll av kostnader), § 4-11 første til fjerde ledd (tiltak ved uteblitt betaling), § 4-12 (koblingssalg), § 4-13 (tilgang til e-post etter oppsigelse av avtale), § 4-14 første til femte ledd (bytte av internettilgangstjeneste), § 4-17 første til fjerde ledd (nummerportabilitet), § 4-18 første ledd (hemmelig nummer), § 4-19 (unntak fra mikroforetak som tilbyder), § 5-4 (avhendelse av aksessnettet), § 7-3 andre ledd (krav til rimelig anmodning), § 7-6 fjerde ledd (regnskapsmessig skille), § 7-9 første ledd (strukturelt og regnskapsmessig skille for ene- og særrettsvirksomheter), § 7-10 fjerde ledd (tilbyder som kun er aktiv i grossistmarkedet), § 7-13 andre ledd (funksjonelt skille), § 7-14 første ledd (frivillig utskillelse av aksessnett), § 8-1 første eller tredje ledd (tilgang til adgangskontrolltjenester for radio og fjernsyn), § 9-2 første eller tredje ledd (krav til tilbud om saminvestering), § 11-2 første ledd (tillatelse til bruk av frekvenser), § 11-10 første eller tredje til femte ledd (salg, utleie og annen overføring av tillatelse til bruk av frekvenser), § 11-11 første ledd (tiltak for å fremme konkurranse), § 12-2 første ledd (tillatelse til bruk av nummer, navn og adresser), § 12-4 første ledd (formidlingsplikt til nummer og prefiks), § 12-5 første eller andre ledd (informasjon til nummeropplysningstjenester), § 13-1 første til tredje ledd (omsetning av utstyr), § 13-2 (utstyr som er beregnet på å forstyrre elektronisk kommunikasjon) eller § 15-3 (medvirkning ved tilsyn)