Tjenestetvistloven – tjtvl

Første kapitel. Lovens omfang.Første kapitel. Lovens omfang.

§ 1

Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 74, 15 mai 2002 nr. 15 (ikr. 1 juni 2002 iflg. res. 15 mai 2002 nr. 449).

Denne lov gjelder arbeidstakere ansatt i statens tjeneste.

Kongen kan bestemme at loven også skal omfatte andre arbeidstakere, for så vidt de får sine lønns- og arbeidsvilkår fastsatt gjennom tariffavtale mellom staten og de forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner eller gjennom bestemmelser som statsmyndighetene på annen måte treffer.

Kongen kan bestemme at arbeidstakere nevnt i første og annet ledd ikke skal omfattes av loven.

Før det treffes avgjørelse i medhold av annet og tredje ledd, skal den hovedsammenslutning eller organisasjon som disse arbeidstakere er tilsluttet, være gitt adgang til uttalelse.

Med «tjenestemann» menes i denne lov enhver arbeidstaker som etter reglene i første og annet ledd kommer inn under loven.

Annet kapitel. Forhandlingsretten.Annet kapitel. Forhandlingsretten.

§ 2

Endret ved lov 19 juni 1969 nr. 74.

Staten og tjenestemennenes forhandlingsberettigede organisasjoner har gjensidig plikt til etter krav fra den annen part å oppta forhandlinger om inngåelse av tariffavtale.

§ 3

Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 74, 15 mai 2002 nr. 15 (ikr. 1 juni 2002 iflg. res. 15 mai 2002 nr. 449).

den har minst 20.000 tjenestemenn som medlemmer og

de tilsluttede forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner og yrkesorganisasjoner (jf. annet og tredje ledd) representerer minst 5 virksomheter

den har minst 40.000 tjenestemenn som medlemmer og

de tilsluttede forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner og yrkesorganisasjoner (jf. annet og tredje ledd) representerer minst 3 virksomheter.

den omfatter tjenestemenn i en virksomhet eller i en tjenestegren,

har minst 50 tjenestemenn som medlemmer og

medlemstallet utgjør minst halvparten av tjenestemennene i landet i vedkommende virksomhet eller tjenestegren.

Landsomfattende organisasjon som organiserer arbeidstakere fra ett yrke og som opptar medlemmer både i og utenfor statstjenesten, har forhandlingsrett såfremt den har minst 200 tjenestemenn som medlemmer og disse utgjør minst halvparten av tjenestemennene i landet innenfor vedkommende yrke.

§ 4

Melding som viser at vilkårene for vedkommende hovedsammenslutningers eller organisasjoners forhandlingsrett er til stede, sendes det departement som statens lønnssaker hører under til registrering. Melding skal på nytt sendes inn hvert år innen 1. april. Medlemstallet kan forlanges bekreftet ved attest fra notarius publicus.

Dersom departementet finner at vilkårene for forhandlingsrett ikke er til stede, skal vedkommende hovedsammenslutning eller organisasjon snarest mulig gis underretning om dette.

Hvis hovedsammenslutningen eller organisasjonen fyller vilkårene for forhandlingsrett, får også underavdelingene rett til forhandling om avgrensede, lokale spørsmål for så vidt disse underavdelinger ikke opptar medlemmer utenfor hovedsammenslutningen eller organisasjonen.

§ 5

Endret ved lov 19 juni 1969 nr. 74.

For forhandlinger om de spørsmål som er nevnt i § 2, gjelder bestemmelsene i §§ 6-9.

§ 6

Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 74, 21 des 2001 nr. 117 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475), 15 mai 2002 nr. 15 (ikr. 1 juni 2002 iflg. res. 15 mai 2002 nr. 449).

1. Når en forhandlingsberettiget organisasjon krever opptatt forhandlinger, skal den fremsette sine krav i rekommandert brev til det departement eller den myndighet som vedkommende tjenestemenn administrativt hører under, når kravene gjelder tjenestemenn under et enkelt departement. Landsomfattende organisasjon som organiserer arbeidsstakere fra ett yrke (yrkesorganisasjon), skal fremsette sine krav i rekommandert brev til det departement eller den myndighet Kongen bestemmer.

Vedkommende organisasjon skal samtidig med at kravene fremsettes, sende gjenpart av disse i rekommandert brev til det departement som statens lønnssaker hører under.

Gjelder de fremsatte krav også tjenestemenn i andre forhandlingsberettigede organisasjoner, skal disse organisasjoner i rekommandert brev varsles av det departement som statens lønnssaker hører under.

2. Krav som gjelder tjenestemenn under flere departementer, fremsettes av vedkommende hovedsammenslutning overfor Kongen i rekommandert brev til det departement som statens lønnssaker hører under. Angår kravene også tjenestemenn i andre hovedsammenslutninger, skal departementet varsle disse i rekommandert brev.

En hovedsammenslutning kan fremsette sine krav også overfor det departement som statens lønnssaker hører under, selv om kravene bare gjelder et enkelt departement.

3. Landsomfattende tjenestemannsorganisasjon av undervisningspersonell i grunnskolen og videregående opplæring kan fremsette sine krav i rekommandert brev overfor det departement som statens lønnssaker hører under, såfremt organisasjonen har over 20.000 medlemmer og representerer minst halvparten av undervisningspersonellet i grunnskolen og videregående opplæring.

4. Når staten ønsker opptatt forhandlinger, skal vedkommende hovedsammenslutning eller forhandlingsberettigede organisasjon ved rekommandert brev underrettes om dette.

§ 7

Innen 14 dager etter at et krav om forhandling er kommet inn til vedkommende statsmyndighet eller til vedkommende organisasjon skal forhandlinger være opptatt.

Vedkommer forhandlingskravet et forhold som er regulert i tariffavtale, begynner fristen først å løpe fra det tidspunkt tariffavtalen senest kan sies opp.

§ 8

De nærmere bestemmelser om utøvelse av forhandlingsretten – herunder om antall av møtende representanter – gis av Kongen i fellesreglement for samtlige administrasjonsgrener. Hvis spesielle forhold i enkelte administrasjonsgrener gjør det nødvendig, kan det for disse fastsettes særskilte reglementer. Før et reglement utferdiges, skal det på forhånd forhandles om det med vedkommende hovedsammenslutninger eller organisasjoner.

§ 9

Endret ved lov 19 juni 1969 nr. 74.

Uvedkommende har ikke adgang til forhandlingsmøtene. Det føres møtebok. I denne tas inn tid og sted for møtet, navn på partene og deres representanter og dokumenter som fremlegges, de krav som fremsettes og sluttresultatet av forhandlingene. Skal det gis svar på fremsatte forslag, fastsettes en frist som tas inn i møteboken.

Ved forhandlingenes slutt kan partenes forhandlere, for sitt eget vedkommende, kreve inntatt i møteboken erklæringer som inneholder begrunnelse og forutsetninger for de standpunkter de har inntatt.

Møteboken underskrives av forhandlerne og sendes straks hver av partene i avskrift.

§ 10 (Opphevet)(Opphevet)

Opphevet

Opphevet ved lov 19 juni 1969 nr. 74.

Tredje kapitel. Tariffavtaler.Tredje kapitel. Tariffavtaler.

§ 11

Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 74, 21 des 2001 nr. 117 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475), 27 jan 2012 nr. 9 (ikr. 1 mars 2012 iflg. res. 27 jan 2012 nr. 71).

Ved tariffavtale forstår denne lov en skriftlig avtale mellom staten på den ene side og en hovedsammenslutning, tjenestemannsorganisasjon eller annen organisasjon som nevnt i § 3 på den annen side om lønns- og arbeidsvilkår. En hovedtariffavtale er en tariffavtale om generelle lønns- og arbeidsvilkår. En særavtale er en tariffavtale om lønns- og arbeidsvilkår som ikke omfattes av en hovedtariffavtale.

Innen en uke etter at en tariffavtale er underskrevet, skal den registreres i det departement som statens lønnssaker hører under. Avskrift eller elektronisk versjon av tariffavtalen sendes innen 2 uker etter nevnte tidspunkt til riksmekleren.

§ 12

Endret ved lov 21 des 2001 nr. 117 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475).

En tariffavtale skal inneholde bestemmelse om når den trer i kraft. Den skal gjelde for tre år fra ikrafttredelsen hvis ikke annen utløpstid er fastsatt i avtalen. Den fornyes for et år ad gangen hvis den ikke blir lovlig sagt opp.

Oppsigelsesfristen er 3 måneder hvis ikke annet er bestemt i avtalen. Oppsigelsen skal gis skriftlig og sendes i rekommandert brev. Gjenpart sendes samtidig i rekommandert brev til det departement som statens lønnssaker hører under.

Når det i denne paragraf er bestemt at oppsigelse eller gjenpart skal sendes i rekommandert brev, kan dette også gjøres ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å sikre at varselet er mottatt.

Fjerde kapitel. Megling.Fjerde kapitel. Megling.

§ 14

Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 74, 27 jan 2012 nr. 9 (ikr. 1 mars 2012 iflg. res. 27 jan 2012 nr. 71).

Fører forhandlinger om inngåelse av tariffavtale ikke til enighet, kan partene i fellesskap kreve megling etter denne lov. Er forhandlinger som nevnt sluttet uten at enighet er oppnådd, skal underretning straks sendes riksmekleren, som av eget tiltak foretar megling.

Unntatt fra megling er tvister som etter sin art kan bringes inn for Statens lønnsutvalg. Det samme gjelder tvister om opprettelse av særavtale etter at hovedtariffavtale er inngått.

Meglingen skal begynne innen 14 dager etter at krav eller underretning er kommet inn til riksmekleren.

§ 15

Endret ved lov 27 jan 2012 nr. 9 (ikr. 1 mars 2012 iflg. res. 27 jan 2012 nr. 71).

Megling etter § 14 ledes av riksmekleren eller av en særskilt mekler som oppnevnes av Kongen og skal være tilknyttet riksmeklerens kontor.

Enhver mekler må fylle vilkårene etter arbeidstvistloven § 36 første ledd. Medlem av Regjeringen, stortingsrepresentant, tjenestemann i det departement som statens lønnssaker hører under, medlem av hovedsammenslutnings eller tjenestemannsorganisasjons styre eller fast ansatt funksjonær i slik organisasjon kan ikke oppnevnes som mekler.

Om mekleres inhabilitet ellers og om forfall og meklerløfte gjelder de samme bestemmelser som er fastsatt i arbeidstvistloven §§ 13 og 14.

Femte kapitel. Avtalebrudd. Arbeidsstans.Femte kapitel. Avtalebrudd. Arbeidsstans.

§ 20

Endret ved lov 19 juni 1969 nr. 74.

1. En tvist om en tariffavtales gyldighet, forståelse eller beståen eller om krav som grunner seg på en tariffavtale, må ikke søkes løst ved arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp.

2. En tvist mellom forhandlingsberettiget hovedsammenslutning, tjenestemannsorganisasjon eller annen organisasjon som nevnt i § 3 og staten om ordningen av lønns- og arbeidsvilkår som ikke omfattes av en tariffavtale, må ikke søkes løst ved arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp, før de frister som er nevnt i § 17, første og annet ledd og oppsigelsesfristen for vedkommende stillinger er utløpt. Gjelder tvisten opprettelse av en tariffavtale som skal avløse en tidligere tariffavtale, må dessuten gyldighetstiden for tariffavtalen være utløpt.

Så lenge arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp ikke må iverksettes, skal den tariffavtale og de lønns- og arbeidsvilkår som gjaldt ved tvistens utbrudd, stå ved makt hvis ikke partene blir enige om noe annet.

3. Hovedsammenslutning, tjenestemannsorganisasjon eller annen organisasjon som nevnt i § 3 kan, så lenge den er bundet av en hovedtariffavtale, ikke iverksette arbeidsstans eller annen arbeidskamp om lønns- og arbeidsvilkår som ikke er regulert i hovedtariffavtalen.

Det samme gjelder de tjenestemenn som omfattes av hovedtariffavtalen.

4. Så lenge tjenestemenn som er medlemmer av en forhandlingsberettiget organisasjon, ikke har adgang til å iverksette arbeidsnedleggelse eller annen arbeidskamp i kraft av tariffavtalens fredspliktsregler eller lovbestemmelse, kan heller ikke de øvrige tjenestemenn i vedkommende etat, tjenestegren eller gruppe gå til arbeidsnedleggelse eller annen arbeidskamp.

Sjette kapitel. Arbeidsretten og de alminnelige domstoler.Sjette kapitel. Arbeidsretten og de alminnelige domstoler.

§ 24

Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 74, 27 feb 1976 nr. 9, 10 juni 1977 nr. 65, 5 juni 1981 nr. 46.

Arbeidsretten skal behandle de tvister som er nevnt i § 20 nr. 1 og § 23, og tvister om det foreligger brudd på bestemmelsene i § 20 nr. 2, 3, 4 og 5. Arbeidsretten kan likevel ikke behandle tvister som omhandlet i § 23 når saken utelukkende er anlagt mot tjenestemenn som nevnt i § 23 annet ledd. Partene kan dog vedta privat voldgift i de nevnte tvister.

Tvister om forståelsen av tjenestetvistlovens bestemmelser skal behandles av Arbeidsretten, med mindre partene treffer avtale om å bringe vedkommende tvist inn for de ordinære domstoler.

§ 25

Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 74, 17 juni 2005 nr. 60 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 633), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 27 jan 2012 nr. 9 (ikr. 1 mars 2012 iflg. res. 27 jan 2012 nr. 71).

Arbeidsrettens tre fagdommere

Fire dommere som oppnevnes av Kongen.

To av dommerne med varadommere skal oppnevnes etter innstilling fra det departement som statens lønnssaker hører under, og de to andre dommerne med varadommere skal oppnevnes etter forslag fra de forhandlingsberettigede hovedsammenslutninger i samsvar med reglene i arbeidstvistloven § 39 første ledd andre punktum, andre og tredje ledd.

Syvende kapitel. Rikslønnsnemnda.Syvende kapitel. Rikslønnsnemnda.

§ 26

Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 74 (tidligere § 27), 27 jan 2012 nr. 9 (ikr. 1 mars 2012 iflg. res. 27 jan 2012 nr. 71).

Blir en tvist som nevnt i § 20 nr. 2, ikke løst ved megling etter denne lov, kan partene i fellesskap bringe den inn for Rikslønnsnemnda. I tvister av denne art skal det blant de fem medlemmer av Rikslønnsnemnda som oppnevnes av Kongen, være en som representerer tjenestemannsinteresser og en som representerer statens interesser. For øvrig gjelder bestemmelsene om Rikslønnsnemnda i lønnsnemndloven så langt de passer.

Når en tvist av partene er besluttet brakt inn for Rikslønnsnemnda, kan arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning ikke finne sted.

§ 26 a

Tilføyd ved lov 21 apr 1972 nr. 17, endret ved lov 27 jan 2012 nr. 9 (ikr. 1 mars 2012 iflg. res. 27 jan 2012 nr. 71).

Har det vært foretatt megling i en tvist som gjelder tjenestemenn som ikke har adgang til å gå til arbeidsnedleggelse, og meglingen ikke har ført frem, skal den meglingsmann¹ som har ledet meglingen, innen 3 dager etter at meglingen er slutt, sende innberetning til Rikslønnsnemndas leder. Nemnda avgjør tvisten med bindende virkning for partene. Reglene i § 26 annet og tredje punktum får tilsvarende anvendelse.

Når det er sendt innberetning som nevnt i første ledd, er det forbudt å forsøke å sperre vedkommende tjenestegren for arbeidskraft.

Åttende kapitel. Særskilt nemnd. Statens lønnsutvalg.Åttende kapitel. Særskilt nemnd. Statens lønnsutvalg.

Overskriften endret ved lov 19 juni 1969 nr. 74.

§ 27

Tilføyd ved lov 19 juni 1969 nr. 74, endret ved lov 27 jan 2012 nr. 9 (ikr. 1 mars 2012 iflg. res. 27 jan 2012 nr. 71).

Tvist om opprettelse eller endring av særavtale kan hver av partene bringe inn for særskilt nemnd til avgjørelse.

Blir ikke partene enige om sammensetningen av nemnda, oppnevner riksmekleren de nøytrale medlemmer.

Nemndas avgjørelse har samme virkning som tariffavtale.

Dersom en av partene krever det, skal nemndas avgjørelse bare gjelde til hovedtariffavtalens utløpstid.

§ 27 a

Tilføyd ved lov 11 juni 1982 nr. 43, endret ved lov 27 jan 2012 nr. 9 (ikr. 1 mars 2012 iflg. res. 27 jan 2012 nr. 71).

Partene kan avtale at også tvister om andre arbeidsforhold enn de som er nevnt i § 27, 1. ledd, og som ikke er av politisk karakter, kan bringes inn for en nemnd til endelig avgjørelse. Er det uenighet mellom partene om en tvist er av politisk karakter, avgjøres spørsmålet av departementet.

Nemndas sammensetting fastsettes i avtalen. Blir partene ikke enige om hvem som skal være leder, oppnevnes vedkommende av riksmekleren eller av en kretsmekler om partene blir enige om det.

Niende kapitel. Om hvem som kan opptre på statens vegne.Niende kapitel. Om hvem som kan opptre på statens vegne.

§ 31

Endret ved lov 19 juni 1969 nr. 74.

Kongen med Stortingets samtykke inngår tariffavtale på vegne av staten. Stortingets samtykke er ikke nødvendig for så vidt tariffavtalen gjelder spørsmål som etter bestemmelsene i §§ 27 eller 29 kan avgjøres av særskilt nemnd eller Statens lønnsutvalg.

For at en tvist skal kunne bringes inn for Rikslønnsnemnda etter bestemmelsene i § 26, trenger Kongen samtykke av Stortinget. Kongen bringer på vegne av staten en tvist inn for særskilt nemnd eller Statens lønnsutvalg.

Tiende kapitel. Overgangsbestemmelse.Tiende kapitel. Overgangsbestemmelse.

§ 32

1. Kongen kan bestemme at organisasjoner som ikke fyller vilkårene for å oppnå forhandlingsrett etter § 3, skal gis slik rett for inntil 2 år etter denne lovs ikrafttreden, såfremt de fra tidspunktet for denne ikrafttreden har vært selvstendig forhandlingsberettiget med hjemmel i lov om forhandlingsrett for statens tjenestemenn m.v. av 6. juli 1933, og det samtidig finnes at vedkommende organisasjoner har krav på å få en rimelig tid til å treffe de organisasjonsmessige foranstaltninger som er påkrevet for å oppnå forhandlingsrett etter lovens § 3.

Første ledd får tilsvarende anvendelse for de organisasjoner av folke- og framhaldsskolelærere som hittil i praksis har vært forhandlingsberettiget.

2. Bestemmelse i lov eller stortingsbeslutning om at lønns- og arbeidsvilkår skal fastsettes eller godkjennes av Stortinget eller annen statsmyndighet i form av regulativ e.l. skal ikke være til hinder for at lønns- og arbeidsvilkårene blir fastlagt i samsvar med reglene i denne lov.

Ellevte kapitel. Forskjellige bestemmelser.Ellevte kapitel. Forskjellige bestemmelser.

§ 33

Fra den dag loven trer i kraft¹ oppheves: – –

Fra samme tidspunkt blir det gjort følgende endringer i andre lover: – – –

Endringshistorikk

5 endringer siden 2001

Arbeidstvistloven

Kunngjort:: 27. januar 2012
Kunngjøringsnummer:: 2012-0064
Ikrafttredelse:: Kongen bestemmer.
Ansvarlig departement:: Arbeidsdepartementet

Ikrafttr. av lov 2012:9, arbeidstvistloven

Kunngjort:: 27. januar 2012
Kunngjøringsnummer:: 2012-0102
Ikrafttredelse:: 2012-03-01
Ansvarlig departement:: Arbeidsdepartementet

Endringslov til arbeidstvistloven mv.

Kunngjort:: 17. juni 2005
Kunngjøringsnummer:: 2005-0553
Ikrafttredelse:: Kongen bestemmer.
Ansvarlig departement:: Arbeids- og sosialdepartementet

Endringslov til tjenestetvistloven

Kunngjort:: 15. mai 2002
Kunngjøringsnummer:: 2002-0389
Ikrafttredelse:: Kongen bestemmer
Ansvarlig departement:: Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Endringslov om elektronisk kommunikasjon

Kunngjort:: 21. desember 2001
Kunngjøringsnummer:: 2001-1355
Ikrafttredelse:: Kongen bestemmer
Ansvarlig departement:: Nærings- og handelsdepartementet

Kilde: Norsk Lovtidend via Lovdata (api.lovdata.no)

Tjenestetvistloven – tjtvl

Første kapitel. Lovens omfang.Første kapitel. Lovens omfang.

§ 1

Annet kapitel. Forhandlingsretten.Annet kapitel. Forhandlingsretten.

§ 2

§ 3

§ 4

§ 5

§ 6

§ 7

§ 8

§ 9

§ 10 (Opphevet)(Opphevet)

Tredje kapitel. Tariffavtaler.Tredje kapitel. Tariffavtaler.

§ 11

§ 12

Fjerde kapitel. Megling.Fjerde kapitel. Megling.

§ 14

§ 15

Femte kapitel. Avtalebrudd. Arbeidsstans.Femte kapitel. Avtalebrudd. Arbeidsstans.

§ 20

Sjette kapitel. Arbeidsretten og de alminnelige domstoler.Sjette kapitel. Arbeidsretten og de alminnelige domstoler.

§ 24

§ 25

Syvende kapitel. Rikslønnsnemnda.Syvende kapitel. Rikslønnsnemnda.

§ 26

§ 26 a

Åttende kapitel. Særskilt nemnd. Statens lønnsutvalg.Åttende kapitel. Særskilt nemnd. Statens lønnsutvalg.

§ 27

§ 27 a

Niende kapitel. Om hvem som kan opptre på statens vegne.Niende kapitel. Om hvem som kan opptre på statens vegne.

§ 31

Tiende kapitel. Overgangsbestemmelse.Tiende kapitel. Overgangsbestemmelse.

§ 32

Ellevte kapitel. Forskjellige bestemmelser.Ellevte kapitel. Forskjellige bestemmelser.

§ 33

Endringshistorikk

Første kapitel. Lovens omfang.Første kapitel. Lovens omfang.

§ 1

Annet kapitel. Forhandlingsretten.Annet kapitel. Forhandlingsretten.

§ 2

§ 3

§ 4

§ 5

§ 6

§ 7

§ 8

§ 9

§ 10 (Opphevet)(Opphevet)

Tredje kapitel. Tariffavtaler.Tredje kapitel. Tariffavtaler.

§ 11

§ 12

Fjerde kapitel. Megling.Fjerde kapitel. Megling.

§ 14

§ 15

Femte kapitel. Avtalebrudd. Arbeidsstans.Femte kapitel. Avtalebrudd. Arbeidsstans.

§ 20

Sjette kapitel. Arbeidsretten og de alminnelige domstoler.Sjette kapitel. Arbeidsretten og de alminnelige domstoler.

§ 24

§ 25

Syvende kapitel. Rikslønnsnemnda.Syvende kapitel. Rikslønnsnemnda.

§ 26

§ 26 a

Åttende kapitel. Særskilt nemnd. Statens lønnsutvalg.Åttende kapitel. Særskilt nemnd. Statens lønnsutvalg.

§ 27

§ 27 a

Niende kapitel. Om hvem som kan opptre på statens vegne.Niende kapitel. Om hvem som kan opptre på statens vegne.

§ 31

Tiende kapitel. Overgangsbestemmelse.Tiende kapitel. Overgangsbestemmelse.

§ 32

Ellevte kapitel. Forskjellige bestemmelser.Ellevte kapitel. Forskjellige bestemmelser.

§ 33

§ 13

§ 16

§ 17

§ 18

§ 19

§ 21

§ 22

§ 23